Mistroen til rettsstaten

Vi er i krig,» erklærte Frankrikes president François Hollande etter de groteske angrepene i Paris. Med denne gjentakelsen av Bush-administrasjonens reaksjon på angrepene i USA 11. september, varslet han nye tiltak som forsterker Vestens ferd fra rettsstat til sikkerhetsstat.

Hollande har erklært unntakstilstand i tre måneder og drøfter nye drastiske lover mot terror. Siden 1980-tallet har Frankrike vedtatt stadig mer omfattende antiterrorlover som har gitt politiet og myndighetene utvidede fullmakter til å overvåke, fengsle, innføre portforbud, forby demonstrasjoner og organisasjoner. Det samme har vi sett i USA, Storbritannia og de fleste andre vestlige land de siste tiårene.

Samtidig har de samme landene mer eller mindre kontinuerlig hatt militæroperasjoner i Midtøsten, ofte begrunnet i terrorfaren. USA har trappet opp dronekrigen og likvidert flere tusen påståtte terrorister i Jemen, Afghanistan og Pakistan. Etter invasjonen av Afghanistan og Irak, og bombingen av Libya, er det lite som tyder på at å bekjempe terror med å legge land i ruiner og ødelegge det som finnes av fungerende statsinstitusjoner, har vært særlig vellykket, snarere tvert imot. De stadige militæraksjonene har på ingen måte gjort verden til et tryggere sted.

Ønsket om mer krig synes også å være terroristenes mål, både med militær opptrapping i Midtøsten og ved å få Europa til å fremmedgjøre sin egen muslimske befolkning, for å skape en sivilisasjonskrig. Svaret til Hollande har vært å bombe den syriske byen Raqqa, IS’ selverklærte hovedstad. I stedet for å nøste opp nettverkene og landene som støtter IS finansielt og ideologisk, trapper Frankrike opp en krig i to land som allerede ligger i ruiner etter vestlig bombing og internasjonalt og regionalt maktspill. Og koalisjonen Frankrike forsøker å stable på beina unnslipper på ingen måte dette maktspillet.

«Når de opererer i stabile land, med stabile regimer og uten materiell støtte fra en del av befolkningen, er terrorgrupper en politisak og ikke et militærproblem,» skrev historikeren Eric Hobsbawm i 2007. Viljen til å behandle terror som en krigserklæring snarere enn en politisk sak – eller en politisk og diplomatisk sak mot utenlandske makter og organisasjoner som har støttet terrornettverkene finansielt og ideologisk – avslører en manglende tiltro til rettsstaten, politikken og diplomatiet.

Mange har kalt angrepene i Paris en trussel mot våre friheter og våre liberale samfunn. Men i siste instans er det kun staten selv som kan true frihetene ved at den innskrenker eller opphever dem. De vestlige samfunnenes besettelse av sikkerhet for å forsvare disse frihetene, framstår stadig mer som en ond spiral. Terrorhandlingenes mål er å skape frykt og skremme en hel befolkning. De er forsøk på å destabilisere og svekke demokratiene nettopp ved å diskreditere disse frihetene. Lemper vi på rettsstatens regler vil terroristene vinne.

© norske LMD