Saudisk sjansespill

Saudi-Arabia anklages for å ha samme religiøse ekstremisme som jihadistene og for å slåss mot de samme sjiamuslimske fiendene. Samtidig er kongefamilien splittet og lider under rekordlave oljepriser den selv har forårsaket.

«Vi gjør ikke militæroperasjoner. Vi vet ikke hvordan. Det eneste vi kan er å skrive ut sjekker,» sa den saudiske etterretningssjefen Turki al-Faisal om landets støtte til jihadistene i Afghanistan under den sovjetiske okkupasjonen (1979–1989). I tråd med Quincy-pakten finansierte Saudi-Arabia på denne tiden USAs hemmelige operasjoner i «kommunistland» som Angola og Nicaragua. Uten å stille USA eller seg selv for mange spørsmål.

I Golf-krigen (1990–1991), under George H. Bush, sloss saudiske soldater sammen med den amerikanske hæren – og en internasjonal koalisjon – for å kaste de irakiske styrkene ut av Kuwait. På tross av angrepene 11. september 2001 fortsatte det gode forholdet under George W. Bush, som hadde knyttet tette bånd til de saudiske lederne da han jobbet i oljeindustrien i Texas. Bush jr. ga også prins Bandar bin Sultan, ambassadør i USA fra 1983 til 2005 og sønn av den mektige forsvarsministeren, kallenavnet «Bandar Bush» etter et besøk hos Bush-familien på begynnelsen av 1990-tallet. Kongedømmet ble på den tiden kraftig kritisert for å eksportere sunniekstremisme til alle verdenshjørner og for sine mange menneskerettsbrudd, men kritikken kom for det meste fra pressen og kongressmedlemmer. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Mot slutten for verdens eldste gerilja

Neste sak

Usikkert politisk utfall i Syria

Andre saker om Saudi-Arabia

Saudi-Arabias andre olje

Koronapandemien har tvunget Saudi-Arabia til å avlyse årets pilegrimsferd til Mekka, og med det inntekter på

Wahhabistene slår tilbake

Kronprins Mohammed bin Salmans løfter om å bekjempe ekstremisme innebærer ikke nødvendigvis religiøs reform.Mohammed bin Salmans

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.