Cameron fanget i sin egen felle

Cameron lovet i valgkampens hete å holde folkeavstemning om det britiske EU-medlemskapet innen utgangen av neste år. Det opportunistiske valgløftet kan nå vise seg å bli et politisk mareritt.

Hold meg fast eller så vil jeg skade noen: Dette var budskapet, oversatt til ikke-diplomatisk språk, David Cameron hadde til sine 27 statslederkolleger i EU-rådet 17. desember. EU-toppmøtene har en tradisjon for maratondrøftinger, derfor annonserte Cameron at han var rede til å slåss «hele natta» for å få en avtale om å reforhandle betingelsene for det britiske EU-medlemskapet. Han ga klar beskjed om at hvis han ikke ble fornøyd ville han bli tvunget til å anbefale medborgerne sine å stemme for brexit, britisk utmeldelse fra EU.

Toppmøtet endte faktisk nokså tidlig, ved midnatt, uten resultater. Drøftingen ble utsatt til neste rådsmøte 17. og 18. februar. Camerons kolleger ville ikke at han skulle miste ansikt, derfor lot de han si til de mange britiske mediene som var møtt opp: «Den gode nyheten er at det finnes en åpning for en avtale.» Vagere kan det ikke bli. Men vel hjemme ga det gode overskrifter, i mangel av en reell seier. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

I voldgiftens vold

Neste sak

Å tåle og holde ut

Mer Storbritannia

Skotsk uavhengighetstrang etter brexit

Etter brexit kan EU vise seg å ha vært limet som holdt den britiske unionen sammen. I Skottland har oppslutningen om uavhengighet aldri vært så stor som nå. Det gjør det lite sannsynlig at regjeringen i London vil tillate en ny folkeavstemning.

Utrensking i Labour

Angrepene mot venstrefløyen i Labour har blitt stadig mer intens etter at «forsoningskandidaten» Keir Starmer ble valgt til partileder.

Da City of London jobbet for brexit

Siden folkeavstemningen i 2016 har brexit ofte blitt framstilt som et resultat av uheldige sammenfall. Men utmeldingen passer som hånd i hanske for en del av den britiske finanssektoren.

Teflonmonarkiet

Alt synes å gå skeis for Storbritannia for tiden, med nasjonalistiske spenninger, parlamentarisk brexit-kaos og elendig håndtering av koronakrisen. Alt bortsett fra kongehuset, som fortsatt gir britene en følelse av samhørighet.

0 kr 0