José gjorde ikke opprør

Cuba er langsomt på vei ut av isolasjonen. Komiteene til forsvar av revolusjonen har lenge fungert som overvåkningsorganer, men er nå i ferd med å få en ny rolle som gjenspeiler den nye virkeligheten for kubanerne.

«Som svar på imperialismens aggressive kampanjer vil vi etablere et system med felles revolusjonær overvåkning, slik at alle vet hvem som er hvem og hvem som gjør hva i boligkvartalene, og hvilken tilknytning de har hatt til tyranniet.» Etter flere voldelige attentater på Cuba annonserte Fidel Castro opprettelsen av Komiteer til forsvar av revolusjonen 28. september 1960. Hver boligblokk eller kvartal fikk sin komité, som hadde som mål å beskytte den kubanske revolusjonen mot en potensiell invasjon fra CIA-støttede kontrarevolusjonære. Mindre enn to år etter seieren i 1959 var Castro ikke i tvil: Folket var nøkkelen i forsvaret av revolusjonen. For hadde ikke folket nylig gjort opprør sammen med en håndfull geriljakrigere som lenge hadde vært isolert i Sierra Maestra-fjellene?

I 1961 deltar komiteene aktivt i kampen mot det amerikanske invasjonsforsøket i Grisebukta. Organiseringen av motstanden mot utenlandske angrep legger raskt føringer for kubanernes hverdag: I komiteene må alle bli kjent med naboene sine for å angi potensielle terrorister og spioner. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Forrige sak

Irans kvinner gir seg ikke

Neste sak

Husvogn til besvær

Andre saker om Cuba

0 kr 0