Advarer mot eviggrønn patentbeskyttelse

Økonomisk vekst og rettferdig konkurranse er argumentene som har fått elleve stillehavsland til å signere verdens største frihandelsavtale med USA. Ikke bare varer og tjenester, men også verdens strengeste copyright- og patentbeskyttelser skal eksporteres.

Etter fem år med harde forhandlinger ble frihandelsavtalen Trans-Pacific Partnership (TPP) forseglet med et siste pennestrøk i New Zealand 4. februar i år. Men ikke alle er like begeistret for avtalen mellom de tolv landene i stillehavsregionen, som til sammen utgjør 36 prosent av verdensøkonomien. Utenfor det døgnåpne casinoet City Sky i Auckland – der representanter fra landene var samlet til signeringsseremoni – hadde flere hundre demonstranter blokkert motorveien i protest. Noen var bekymret for miljøet og for urbefolkningen. Andre fryktet at landet skulle selges til utenlandske investorer under føttene på dem. Flere innrømmet at de protesterte fordi de ikke klarte å skjønne innholdet i avtalen.

Forvirringen rundt hva TPP er og hva den vil bringe med seg av konsekvenser, er demonstrantene ikke alene om. Dokumentene, som nylig ble offentliggjort etter fem år med hemmelighetsstempel, er på over 2000 sider, med et så teknokratisk språk at det knapt er leselig. Selv for politikere kan materien virke ugjennomtrengelig: Under de hemmelige forhandlingene hadde USA tatt med seg 80 spesialister til forhandlingsbordet, Japan 120 og Australia 22. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Tiltrekningskraften til Polens autoritære katolske nasjonalisme

Neste sak

Glimt av en ny venstreside

Mer Frihandel

Frihandelsbombe i Asia

Mens handelskonflikten mellom USA og Kina pågår for fullt har Kina inngått verdens største handelsavtale med 14 andre asiatiske land.

Dritthandel

Like sikkert som kompassnålen peker mot nord angir søppelets ferd maktforholdene i verden: De fattige tar imot avfallet til de rike. Internasjonal handel er intet unntak. USA kjøper mobiltelefoner og billig arbeidskraft fra Kina og sender tilbake pakker med krøllet emballasje, komprimerte plastflasker, papp og skrapjern. Disse biproduktene av forbruksvarene blir sendt for å resirkuleres og utgjør et av de underkjente globale utstillingsvinduene for made in USA: Seks av de ti største amerikanske eksportselskapene holder til i denne bransjen. I fjor hadde den en omsetning på 5,6 milliarder dollar bare i handelen med Kina. Over én million konteinere fulle av gammelt papir – det amerikanske produktet det transporteres mest av i denne fraktmåten – ble sendt over havet. Kina er på den andre siden verdens største importør og kjøpte i fjor avfall for 18 milliarder dollar, av det var 7,3 tonn brukt plast. Plasten blir sortert av underbetalte arbeidere, bearbeidet og sendt på ny til supermarkedene i form av splitter nye varer.

Tysk frihandelsopprør

Kommentatorer og EU-ledere skjelte i oktober ut regionalforsamlingen i belgiske Vallonia for blokkeringen av CETA-avtalen mellom EU og Canada. Men EUs frihandelsavtaler møter enda større motstand i den europeiske befolkningen, spesielt i Tyskland.

I voldgiftens vold

Etter stor mobilisering mot den foreslåtte investor-stat-tvisteløsningen i frihandelsavtalen TTIP mellom EU og USA, har EU-kommisjonen lansert en ny ordning. Men den endrer ikke utsiktene til maktoverføring fra offentlige domstoler til private instanser.

0 kr 0