Jakten på milliardene

Ikke siden år 2000 har det vært så mange konflikter i verden som nå. Det tjener våpenindustrien stort på.

På begynnelsen av 90-tallet skulle slutten på den kalde krigen tømme våpenlagrene og avslutte de fleste konfliktene. Etter en tydelig nedgang ga «krigen mot terror» i tiåret etter, med operasjonene i Afghanistan og Irak, vann på mølla for USAs militærindustrielle kompleks. I dag kriger en ny koalisjon mot Den islamske stat (IS) i Syria, mens den russiske våpenindustrien har kommet seg fra lammelsen etter Sovjetunionens fall. Frankrike jobber iherdig for å selge våpen i Persiabukta og Asia. India og Kina drømmer om å bli stormakter i stil med deres økonomiske tyngde, mens Tyskland og Japan har kvittet seg med kompleksene etter andre verdenskrig og forsøker å selge inn sine forsvarsindustrier.

«Det var flere kriger i 2014 enn i noe annet år siden år 2000,» skriver Stockholm International Peace Research (Sipri) i sin årsrapport for 2015.[ref] «Sipri Yearbook 2015: armaments, disarmament and international security», SIPRI, Stockholm, 2015. [/ref] De globale militærutgiftene har steget med over 30 prosent på ti år, til i underkant av 1700 milliarder dollar i 2014. De har mer enn doblet seg i Nord-Afrika og Øst-Europa, og vokst med over 70 prosent i Midtøsten og Øst-Asia. USA begynte å kutte i militærbudsjettet med tilbaketrekningen fra Irak i 2011 og den gradvise uttrekningen fra Afghanistan, men var i 2014 tilbake på 2007-nivå med 610 milliarder dollar – en tredjedel av verdens militærutgifter (se kart under). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Hvorfor slikker hundene seg selv?

Neste sak

Barbarene blant oss

Andre saker om Våpenindustri

Lukrative tårer

I hundre år har sikkerhetsbransjen balansert på en tynn line i promoteringen

Silicon Army

Bør produkter og tjenester fra Google, Apple og Amazon anses som våpen?

0 kr 0