Jakten på milliardene

Ikke siden år 2000 har det vært så mange konflikter i verden som nå. Det tjener våpenindustrien stort på.

På begynnelsen av 90-tallet skulle slutten på den kalde krigen tømme våpenlagrene og avslutte de fleste konfliktene. Etter en tydelig nedgang ga «krigen mot terror» i tiåret etter, med operasjonene i Afghanistan og Irak, vann på mølla for USAs militærindustrielle kompleks. I dag kriger en ny koalisjon mot Den islamske stat (IS) i Syria, mens den russiske våpenindustrien har kommet seg fra lammelsen etter Sovjetunionens fall. Frankrike jobber iherdig for å selge våpen i Persiabukta og Asia. India og Kina drømmer om å bli stormakter i stil med deres økonomiske tyngde, mens Tyskland og Japan har kvittet seg med kompleksene etter andre verdenskrig og forsøker å selge inn sine forsvarsindustrier.

«Det var flere kriger i 2014 enn i noe annet år siden år 2000,» skriver Stockholm International Peace Research (Sipri) i sin årsrapport for 2015. De globale militærutgiftene har steget med over 30 prosent på ti år, til i underkant av 1700 milliarder dollar i 2014. De har mer enn doblet seg i Nord-Afrika og Øst-Europa, og vokst med over 70 prosent i Midtøsten og Øst-Asia. USA begynte å kutte i militærbudsjettet med tilbaketrekningen fra Irak i 2011 og den gradvise uttrekningen fra Afghanistan, men var i 2014 tilbake på 2007-nivå med 610 milliarder dollar – en tredjedel av verdens militærutgifter (se kart under). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Hvorfor slikker hundene seg selv?

Neste sak

Barbarene blant oss

Andre saker om Våpenindustri

Lukrative tårer

I hundre år har sikkerhetsbransjen balansert på en tynn line i promoteringen

Silicon Army

Bør produkter og tjenester fra Google, Apple og Amazon anses som våpen?

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.