Leiesoldatenes tid
Wagner-gruppens kortvarige opprør i juni kom som en overraskelse. Vanligvis adlyder leiesoldater oppdragsgiverens ordre. Det vet Afrika alt om, etter en lang historie med vestlige leiesoldater og russiske militærselskaper.
Uventet tysk opprustning
Tyskland har forlatt sin tilbakeholdne forsvarspolitikk. Vil det styrke den europeiske strategiske selvstendigheten, slik Frankrike ønsker, eller svekke den med et økt NATO-engasjement?
Fem par øyne rettet mot Kina
Under den kalde krigen utviklet USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand et system for automatisk etterretningsutveksling. Med USAs forsøk på å stagge Kinas framvekst har alliansen fått en ny vår.
Den europeiske papirhæren
Den franske regjeringen og EU presser på for mer privatisering i Frankrike, men alt tyder på kostnaden for fellesskapet ved konkurranseutsetting er langt høyere enn de forventede fordelene.
Er militærintervensjoner en fransk lidenskap?
Hollande har sendt soldater inn i en rekke konflikter. Den kommende presidenten bør vurdere om kanonbåtdiplomatiet er verd pengene og problemene.
Jakten på milliardene
Ikke siden år 2000 har det vært så mange konflikter i verden som nå. Det tjener våpenindustrien stort på.
Sårbare Sahel
Statskuppet i Mali 22. mars har styrtet regimet til Amadou Toumani Touré og gjort en ustabil region enda uroligere. Nordmaliske tuareger har slått seg sammen med soldater fra Libya og algeriske islamister i kamp mot den maliske hæren. 200 000 mennesker er nå på flukt fra kamphandlingene i nord.
Hva gjør Tyskland i Afghanistan?
NATO lykkes ikke i Afghanistan, på tross av store amerikanske forsterkninger. Operasjonen kalt «internasjonal sikkerhetsassistanse» (ISAF) har utviklet seg til ren krigføring. Den tilsynelatende håpløse krigen hjemsøker europeiske makthavere og opinion. Dette gjelder særlig Tyskland, som nå har den tredje største styrken i Afghanistan.
Morgendagens kriger
Beirut, Mogadishu, Grosnyj, Mitrovica, Kabul, Abidjan, Gaza–Tre fjerdedeler av dagens konflikter utspiller seg i byområder, midt blant bybefolkningen, eller mot den. Nå forsøker Vestens hærstyrker å endre doktrinene, taktikken og strategien i tråd med krigens nye realitet.
Fra småplyndring til krig
Sjørøveri er blitt en industri, med kommandittister, økonomiske nettverk og lokaliseringslag. Men i september ble det til krig.
Den hemmelige krigen i Somalia
Situasjonen i Somalia er Afrikas verste mener FNs spesialutsending. Geriljakrigen fortsetter selv om det islamistiske regimet falt etter at etiopiske styrker gikk inn i Mogadishu. Islamistene har vunnet mye terreng etter at de ble undertrykt under Siad Barres regime (1969–91). I juni 2006 utpekte Osama bin Laden Darfur og Somalia som ett av stedene der slaget mot «Den store amerikanske satan» skulle stå. De amerikanske hemmelige tjenestene fryktet «et nytt Afghanistan» og en gjentakelse av den mislykkede operasjonen i 1993, og overlot «det skitne arbeidet» til Etiopia. Konflikten er spent. Etiopia og Somalia betrakter hverandre som arvefiender. De to landene var i krig med hverandre i 1964 og fra 1977 til 1978 på grunn av en grensestrid. Amerikanerne har dermed valgt en strategi som på ny truer med å sette Afrikas Horn i brann.
Humanitære leiesoldater?
En ny generasjon leiesoldater får nå fotfeste på det afrikanske kontinent gjennom private sikkerhetsselskaper. Disse oppnår legitimitet gjennom å fremstå som «humanitære aktører».
Bør FN avskaffes
FN klarte ikke å hindre krigsherjingen i Somalia, folkemordet i Rwanda eller massakrene i Bosnia, og ble stilt på sidelinjen av USA i forbindelse med Irak-krigen. Flere nye bøker stiller spørsmålstegn ved FNs fremtid.