Veldedig boligbygging

Tildelingen av «nobelprisen» i arkitektur til den relativt ukjente arkitekten Alejandro Aravena, antyder en epokeendring i byggebransjen.

I Chicago 13. januar kunngjorde forretningsmannen Thomas Pritzker navnet til den 39. mottakeren av prisen som bærer hans navn. Til stor overraskelse gikk prisen til en chilensk arkitekt, Alejandro Aravena, fra arkitektkontoret Elemental. Pritzker-prisen sponses av stiftelsen til hotellkjeden Hyatt og blir ofte omtalt som Nobelprisen i arkitektur. Den går vanligvis til kjente arkitekter: Fjorårets pris gikk til 90-årige Otto Frei som døde noen dager før den offisielle kunngjøringen.

48 år gamle Aravena får ikke prisen for å ha prydet forsidene på glansede magasiner, men for bygg som skal utrydde fattigdom og tjene folk flest. «Hans oppførte verk gir en økonomisk mulighet for de mindre privilegerte, demper virkningene av naturkatastrofer, reduserer energiforbruket, og gir innbydende offentlige rom,» erklærte Thomas Pritzker da han kunngjorde årets prisvinner. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Sensibilitet for det usynlige

Neste sak

O’hoi!

Mer Arkitektur

Moderne byggeklosser

En ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan, samtidig som to av modernismens viktigste arkitekter blir portrettert i hver sin tegnede biografi.

Formenes kraft

Navnet er blitt synonymt med banebrytende arkitektur, men Bauhaus (1919–1933) var først og fremst en revolusjonær skole.

Milliardærenes monumentale fantasi

Frank Gehrys arkitektur vekker en oppriktig beundring som samtidsarkitekturen sjelden møter. Den flyktige estetikken passer godt inn i vår tidsånd, fordi den uttrykker verdiene til dagens liberalisme.

Bygge eller briljere?

I motsetning til kunsten består arkitekturen i å skape nyttige objekter, som skal inngå i unike omgivelser og ha en bestemt funksjon. Men de siste tiårene har det blitt stadig flere konseptuelle og narsissistiske byggverk som ignorerer disse formålene.

Grønne skyskrapere – en betongutopi?

Høyhus og skyskrapere er igjen på moten. Og arkitekter verden over lover en grønn høyhusrevolusjon. Men den nære fortidens energislukkende høyhus viser at fallhøyden er stor.

0 kr 0