Sårbare migranter finner midlertidig trygghet hos hjelpesenteret El Comedor i Nogales. Foto: Kari Nøst HegSeth

Grenseverdier

Militariseringen av grensekontrollen har ikke stanset latinamerikanernes jakt på et tryggere liv. Den har snarere bare profesjonalisert grensekryssingen. De dødelige konsekvensene er tydelige langs grensen i Arizona.

I et lite, provisorisk hus sitter 70 latinamerikanere med foldede hender og ber en bønn før de går løs på måltidet de får servert på plastfat. Noen meter unna står det symboltunge grensegjerdet. Og bakenfor det: Arizona. På veggene henger katolske ikoner og informasjonsplakater om hva som venter på den andre siden. Blant rådene finner vi: Ta med nok vann, bruk hatt mot sola og langbukser mot kaktusene. Vi er i Nogales, Sonora i Mexico, på suppekjøkkenet og hjelpesenteret El Comedor, drevet av Kino Border Initiative.

I to tiår har den amerikansk-meksikanske organisasjonen hjulpet migranter med mat, klær, førstehjelp, informasjon om rettigheter og telefonsamtaler hjem. Hit kommer meksikanske og sentralamerikanske migranter som har gjennomført den ofte livsfarlige reisen for å nå grensen, og som nå står foran den siste og viktigste etappen. Presten Sean Carroll, som driver senteret, forteller at de tar imot stadig flere deporterte meksikanere som ikke har annet sted å gjøre av seg etter at de amerikanske bussene har satt dem av på meksikansk side. Flere har tilbrakt store deler av livet på amerikansk jord. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Ulmende protest på de russiske landeveiene

Neste sak

Den vidunderlige nye eugenikken

Andre saker om USA

0 kr 0