Kunsten å ignorere folket

I EU og på nasjonalt nivå er det politiske styresettet i ferd med å endre seg. Folket er nå bare én kilde til legitimitet, i konkurranse med markedet, ekspertene
og «sivilsamfunnet».

I en påfallende vending er det i våre demokratier ikke lenger velgerne som velger og angir retningen for de folkevalgte, men lederne som feller dom over borgerne. Etter brexit-avstemningen har britene blitt underlagt samme ville psykoanalyse som franskmennene opplevde i 2002, da sosialisten Lionel Jospin tapte for høyreradikale Jean-Marie Le Pen i første runde av presidentvalget, og i 2005 etter at de stemte nei til EUs grunnlovstraktat. Vi kan trygt hevde at denne analysen – utført med god hjelp fra mediene – ikke ville blitt gjennomført om britene hadde stemt for å bli værende i EU. Ingen ville sådd tvil om prinsippet om å la folket uttale seg om «en så viktig sak».

Et fleksibelt prinsipp er ikke et prinsipp, men en fordom, og denne kan forstås på to måter: enten som klasseforakt eller som hat mot demokratiet. Klasseforakten er tydelig hos den alltid subtile franske forretningsmannen og kommentatoren Alain Minc: «Denne folkeavstemningen er ikke folkets seier over elitene, men de uopplystes seier over de utdannede.» Tanken slår aldri lederklassen at borgerne avviser EU-traktatene ikke fordi de er uinformerte, men snarere fordi de trekker helt logiske konklusjoner av nesten seksti år med skuffelser. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Marx og oss

Neste sak

Piratene inntar Island

Andre saker om EU

Nytteløs Brexit

EUs knefall for USA er ingen overdrivelse. Det viser de europeiske regjeringenes reaksjon på USA «fredsplanen»

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.