Marx og oss

I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal kapitalismekritikk. Dersom marxismen skal ha noen framtid må dens utøvere imidlertid kunne svare på og ta inn over seg vennligsinnet kritikk.

Marxismen er en radikal kritikk som tar sikte på en revolusjonær omveltning av samfunnet slik vi kjenner det. Følgelig har marxismen vært under tung beskytning helt siden Marx’ eget angrep på den kapitalistiske produksjonsformen på midten av 1800-tallet. Det er dermed ikke så rart at det kan ha utviklet seg en slags beleiringsmentalitet blant marxister som er vant til uredelig kritikk. Det er likevel skuffende at den relativt forsiktige marxisme-kritikken jeg la fram i en anmeldelse av Dag Østerbergs Fra Marx til moderne kapitalteori, så langt har blitt møtt med både brask og bram, men uten substansielle motargumenter.

I forrige nummer av Le Monde diplomatique skrev Espen Grønlie at jeg «mener å kunne avvise marxismen som irrelevant for vår tid». Den krøkkete formuleringen kan være vanskelig å få has på, men artikkelen tyder på at Grønlie mener at jeg har hevdet at marxismen nå er irrelevant. Dette stemmer ikke. Jeg kalte tvert imot marxister «uvurderlige», og diskuterte både styrker og svakheter ved deres tradisjon. Mest av alt skrev jeg om den diskrediterte historiske determinismen, som i mange år var det kanskje aller tydeligste kjennetegnet på marxistisk analyse, i hvert fall sett utenfra. Så langt har ingen gått min kritikk av determinismen i møte, så da går jeg ut i fra at vi kan være enig om at denne delen av marxismen nå er død. Hvis ikke burde det drøftes hvordan Marx og tidligere tiders marxister kunne ta så feil om kapitalismens utvikling, og ikke minst hvilke konsekvenser dette bør ha for marxistisk analyse i dag. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

De marginaliserte i midten

Neste sak

Kunsten å ignorere folket

Andre saker om Politisk filosofi

Sartres nei

I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for

En verden å vinne

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.