Politisk filosofi Marx

Marx og oss

I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal kapitalismekritikk. Dersom marxismen skal ha noen framtid må dens utøvere imidlertid kunne svare på og ta inn over seg vennligsinnet kritikk.

Posted on

Marxismen er en radikal kritikk som tar sikte på en revolusjonær omveltning av samfunnet slik vi kjenner det. Følgelig har marxismen vært under tung beskytning helt siden Marx’ eget angrep på den kapitalistiske produksjonsformen på midten av 1800-tallet. Det er dermed ikke så rart at det kan ha utviklet seg en slags beleiringsmentalitet blant marxister som er vant til uredelig kritikk.[ref] For et nylig eksempel, se Pål Mykkeltveit, «Sosiologiens elendighet», Minervanett, 22. august 2016.[/ref] Det er likevel skuffende at den relativt forsiktige marxisme-kritikken jeg la fram i en anmeldelse av Dag Østerbergs Fra Marx til moderne kapitalteori,[ref] Ola Innset, «Er en moderne marxisme mulig?», Klassekampen, 6. august 2016.[/ref] så langt har blitt møtt med både brask og bram, men uten substansielle motargumenter.[ref] Se Harald Berntsens korte spydigheter i Klassekampen («Innset og Marx», 9. august 2016), som jeg har besvart høflig: Ola Innset, «Utdatert politisk retorikk?», Klassekampen, 17. august 2016.[/ref]

I forrige nummer av Le Monde diplomatique skrev Espen Grønlie at jeg «mener å kunne avvise marxismen som irrelevant for vår tid».[ref] Espen Grønlie, «En verden å vinne», Le Monde diplomatique, september 2016.[/ref] Den krøkkete formuleringen kan være vanskelig å få has på, men artikkelen tyder på at Grønlie mener at jeg har hevdet at marxismen nå er irrelevant. Dette stemmer ikke. Jeg kalte tvert imot marxister «uvurderlige», og diskuterte både styrker og svakheter ved deres tradisjon. Mest av alt skrev jeg om den diskrediterte historiske determinismen, som i mange år var det kanskje aller tydeligste kjennetegnet på marxistisk analyse, i hvert fall sett utenfra. Så langt har ingen gått min kritikk av determinismen i møte, så da går jeg ut i fra at vi kan være enig om at denne delen av marxismen nå er død. Hvis ikke burde det drøftes hvordan Marx og tidligere tiders marxister kunne ta så feil om kapitalismens utvikling, og ikke minst hvilke konsekvenser dette bør ha for marxistisk analyse i dag.[ref] Noe av årsaken til at jeg er såpass utålmodig med marxistisk analyse kan være mitt eget virke som historiker med nyliberalisme som fagfelt. Marxistiske analyser som Dominique Lévy og Gérard Duménil, The Crisis of Neoliberalism, Harvard University Press, Cambridge Massachusetts, 2011, eller David Harvey, A Brief History of Neoliberalism, Oxford University Press, Oxford – New York, 2005, ser nyliberalisme, dypest sett, som nok en episode i kampen mellom samfunnets klasser. Det kan for så vidt tenkes at dette stemmer, men en rekke unøyaktigheter om nyliberal filosofi og praksis gjør at man lett kan mistenke dagens marxister for å ha bestemt seg for svaret før de begynte undersøkelsen.[/ref] (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver

Siste fra Politisk filosofi

En verden å vinne

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det

Placeholder

Virtuell sykdom

Internetts utbredelse har endret måten vi arbeider, tar utdanning og sosialiserer på.

0 kr 0
Gå til Toppen