Colombias president Juan Manuel Santos signerer fredsavtalen sammen med FARC-leder Timoleon «Timosjenko» Jimenez (til høyre for signeringsbordet) i nærvær av blant andre Norges utenriksminister Børge Brende. Foto: Den chilenske regjering.
Colombia Fredsavtale

Løgner, latskap og avpolitisering

Etter 52 år med krig og fire år med forhandlinger ble fredsavtalen med FARC-geriljaen avvist med et knapt flertall i folkeavstemningen 2. oktober, stikk i strid med meningsmålingene før valget. Hva skjedde og hva vil skje nå?

Posted on

Resultatet i folkeavstemningen i oktober overrasket de fleste. Forklaringen på hvorfor folket sa nei finner vi i grunnene til at fredsforhandlingene i sin tid ble innledet, i hvordan avtalen var utformet og ikke minst i avpolitiseringen av det kolombianske samfunnet.

FARC og myndighetene innledet forhandlinger fordi begge parter innså at en militær løsning ikke var mulig. FARC hadde lidd store tap, spesielt etter den militære opptrappingen under president Álvaro Uribe (2002–2010) som brukte store ressurser på å utslette landets geriljabevegelser. Dagens president, Juan Manuel Santos, var den gang forsvarsminister. Militæret klarte å likvidere flere FARC-ledere, samtidig som regjeringen ga geriljakrigerne ulike insentiver til å legge ned våpnene. Det tynnet ut geriljaens rekker, men FARC forsvant ikke. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver

Siste fra Colombia

0 kr 0
Gå til Toppen