Colombias president Juan Manuel Santos signerer fredsavtalen sammen med FARC-leder Timoleon «Timosjenko» Jimenez (til høyre for signeringsbordet) i nærvær av blant andre Norges utenriksminister Børge Brende. Foto: Den chilenske regjering.

Løgner, latskap og avpolitisering

Etter 52 år med krig og fire år med forhandlinger ble fredsavtalen med FARC-geriljaen avvist med et knapt flertall i folkeavstemningen 2. oktober, stikk i strid med meningsmålingene før valget. Hva skjedde og hva vil skje nå?

Resultatet i folkeavstemningen i oktober overrasket de fleste. Forklaringen på hvorfor folket sa nei finner vi i grunnene til at fredsforhandlingene i sin tid ble innledet, i hvordan avtalen var utformet og ikke minst i avpolitiseringen av det kolombianske samfunnet.

FARC og myndighetene innledet forhandlinger fordi begge parter innså at en militær løsning ikke var mulig. FARC hadde lidd store tap, spesielt etter den militære opptrappingen under president Álvaro Uribe (2002–2010) som brukte store ressurser på å utslette landets geriljabevegelser. Dagens president, Juan Manuel Santos, var den gang forsvarsminister. Militæret klarte å likvidere flere FARC-ledere, samtidig som regjeringen ga geriljakrigerne ulike insentiver til å legge ned våpnene. Det tynnet ut geriljaens rekker, men FARC forsvant ikke. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Mørk tid for polske kvinner

Neste sak

Sentrumsekstremistenes ragnarokk

Andre saker om Colombia

0 kr 0