Siste tango i Ungarn

Satantango fra 1985 har vært kalt en moderne klassiker. Tålmodighet er påkrevd i møte med verket, da åpner det seg litt etter litt og når man kommer til slutten er det unektelig fristende å lese hele boka på ny igjen, umiddelbart.

Det første jeg leste av den hyllede ungarske forfatteren László Krasznahorkai var en kort prosatekst i London Review of Books for et par år siden. Med suveren stilistisk beherskelse tegner Krasznahorkai her et portrett av en vandrer som frekventerer gravlunder. Som med all stor litteratur er det vanskelig å sette fingeren på hva som gir skriftstykket dets særegne kvalitet. Det kan gjøre at man blir fristet til å omtale teksten som innehaver av en magisk aura, selv om man ellers ikke har hang til mystikk. En ting er sikkert: Det var en uforglemmelig leseropplevelse.

Opplevelsen gjorde at jeg hadde skyhøye forventinger når jeg nå gikk til den ferske norske oversettelsen av Krasznahorkais debutroman Satantango, opprinnelig utgitt i 1985. Lenge var jeg litt i villrede. På omslaget står det sitater av folk som W.G. Sebald, Susan Sontag og Adam Thirlwell – de er over seg av begeistring. Det fikk meg til å mistenke at det er noe som ikke er helt patent med den norske oversettelsen. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Håb og fortvivlelse

Neste sak

Kvinnehistorie i tidsklemmen

Mer Litteratur

Fra Don Quijote til Sancho Panza

Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem mytiske temaer og livets cyklus udforsker grundlæggende spørgsmål om tiden, selvet og lykken.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Å gape over lerretet

I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.

0 kr 0