Den kommende krisen

«Hvis jeg for åtte år siden hadde sagt at vi vil komme oss ut av en stor resesjon, ville dere svart at jeg var for ambisiøs,» skrøt Barack Obama i sin avskjedstale. Men finanskrisen ligger på ingen måte bak oss.

For snart ti år siden gikk New Century Financial Corporation dunken. Konkursen til USAs nest største leverandør av subprime-lån utløste en finanskrise man ikke hadde sett maken til siden 1929. Kapitalismen har ennå ikke kommet seg igjen – veksten er laber, undersysselsettingen vedvarer og utsiktene dystre. Sentralbankene har brutt (nesten) alle tabuer for å kunne gripe stadig mer inn i økonomien. Til ingen nytte. De har prøvd det meste, men forsøket på å blåse litt liv i nyliberalismen vakler.

Offentlige myndigheter har ikke spart på noe. Vinteren 2008–2009 brukte de rike landene 50,3 prosent av BNP – deres årlige verdiskaping – på å forsøke å vekke til live et finanssystem på randen av hjerneslag. Alle budsjettposter og pengepolitiske sluser har blitt åpnet på fullt gap for å gjenopplive finanssystemet: rekapitalisering og nødlån til vanskeligstilte banker, utstedelse av ekstra penger for å oppmuntre bankene til å låne ut mer, oppkjøp av «giftige» verdipapirer som tynget ned finansetablissementene. Da G20-landene (inkludert Russland, Kina, Brasil og India) møttes for første gang på statsledernivå i Washington 14. og 15. november 2008 ble de enige om en bred mobilisering for å stabilisere finansmarkedene og redde globaliseringen. De gjentok nok en gang sin «felles tro på markedsprinsipper, fri handel og investeringsfrihet» og lovet felles handling for å forhindre at en like stor global krise skulle skje igjen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Stridens demning

Neste sak

Kærlighedskvaler

Andre saker om Økonomi

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.