Frankrike /

Kandidatene


Første runde i det franske presidentvalget finner sted 23. april. De to kandidatene med flest stemmer går videre til andre runde 7. mai.
Av
Nathalie Arthaud, LO. Foto: Minamonoch

Nathalie Arthaud – Lutte Ouvrière (LO, Arbeiderkamp)
Kommunist, trotskist

Trotskistpartiet Lutte Ouvrière vil ha en «revolusjonær omveltning av det kapitalistiske samfunnet». I sitt program har kandidaten Nathalie Arthaud avskaffelse av privat eierskap over produksjonsmidlene – det vil si nasjonalisering av banker og store selskaper – og planøkonomi med omfordeling av rikdom, eiendom og råvareproduksjon. Målet er å avvikle klassesamfunnet og skape et samfunn basert på likeverd.

 

Philippe Poutou, NPA. Foto: Photothèque Rouge/JMB

Philippe Poutou – Nouveau parti anticapitaliste (NPA, Nytt antikapitalistisk parti)
Antikapitalist, marxist

Philippe Poutou vil bryte med den liberale politikken. Han vil fjerne den nyliberale «kasten» som har styrt Frankrike i flere tiår med et program der hovedpunktene er forbud mot oppsigelser og nedbemanning, 32-timersuke uten redusert lønn, nasjonalisering av store bedrifter og innføring av en ikke-kapitalistisk økonomi.

 

Jean-Luc Mélenchon, FI. Foto: Marie-Lan Nguyen

Jean-Luc Mélenchon – La France insoumise (FI, Det opprørske Frankrike)
Venstre

Jean-Luc Mélenchon fra Parti de gauche (Venstrepartiet) stiller for den venstresiden som Sosialistpartiet og dets allierte kaller «radikal». Han vil avskaffe den femte republikkens presidentmonarki og ønsker å innkalle til en grunnlovgivende forsamling – med folkevalgte og borgere utvalgt ved loddtrekning – for å lage en grunnlov for en sjette republikk. Han vil også endre skattesystemet for en bedre omfordeling og gjennomføre en overgang til grønn energi. Mélenchon vil «ut av EU-traktatene» og koordinere med progressive europeiske krefter for å endre EU (plan A) eller melde Frankrike ut (plan B) og bygge et nytt sosialt Europa.

Benoit Hamon, PS. Foto: Ulysse Bellier

Benoit Hamon – Sosialistpartiet (PS)
Sosialdemokrat

Benoit Hamon vant primærvalget for «venstre og sentrum». Han var del av sosialistopposisjonen mot Macrons arbeidsmiljølov. For å vinne tilbake venstrevelgerne og posisjonere seg som velferdsstatens redningsmann har Hamon basert mye av valgkampen sin på samfunnslønn. Han vil også at blanke stemmer skal telles og begrense presidentskapet til én periode. Hamon vil ha en ny politisk kontrakt for Europa basert på felleseuropeisk forsvar, en omfattende investering i grønn overgang for å gjøre slutt på sparepolitikken, og en europeisk sosial- og skattepolitisk harmonisering.

Emmanuel Macron, Fremad!. Foto: Pablo Tupin-Noriega

Emmanuel Macron – En marche! (Fremad!)
Sentrumsliberal

Tidligere næringsminister for François Hollande. Forlot regjeringen i slutten av august for å konsentrere seg om sitt nye parti, En marche!. Macron vil videreføre de liberale reformene han foreslo for Hollande-regjeringen: fjerne innbetaling til syke- og arbeidsledighetskassen over lønnsslippen, noe som vil gjøre at arbeidstakerne må velge dyrere og dårligere private løsninger. Kritikerne anklager ham for å spille på sitt jappeimage i stedet for å presentere et klart program. Han vil først presentere programmet sitt 2. mars, under to måneder før første runde.

François Fillon, LR. Foto: Marie-Lan Nguyen

François Fillon – Republikanerne (LR)
Høyre

Vinner av høyresidens primærvalg. Hans kjernesaker er frihandel, gjenreise statens autoritet og «republikanske verdier». Han vil avskaffe formueskatten, bevilge tolv milliarder euro til sikkerhet, forsvar og rettsvesenet, og øke pensjonsalderen til 65 år. Hans økonomiske program ligner på Macrons, med blant annet avskaffelse av 35-timersuka. Han forsøker å vinne velgerne som protesterte mot kjønnsnøytralt ekteskap i 2012 og 2013, og vil forbeholde assistert befruktning til hetereofile og forby surrogati. Fillon etterforskes for underslag av offentlige midler.

Nicolas Dupont-Aignan, DLF. Foto: dupontaignan

Nicolas Dupont-Aignan – Debout la France! (Reis deg Frankrike!) 
Høyre, «suverenist»

Nicolas Dupont-Aignan kaller seg gaullist og er tilhenger av en økonomisk proteksjonisme. Han vil oppheve EU-bestemmelser som strider mot Frankrikes økonomiske uavhengighet. Han ønsker et «à la carte-EU» for større prosjekter i framtiden som kampen mot alvorlige sykdommer. Han vil melde Frankrike ut av NATO og bedre forholdet til Russland.

Marine Le Pen, FN. Foto: Marie-Lan Nguyen

Marine Le Pen – Front national (FN, Nasjonal front)
Høyreradikal

Le Pen vil ha folkeavstemning om Frankrikes EU-medlemskap, trekke Frankrike ut av Schengen-området for å bekjempe terror og bevare Frankrikes «nasjonal identitet». Hun vil ha en «økonomisk patriotisme» og vil at Frankrike skal få tilbake sin monetære, legislative og territoriale suverenitet. Hun mener at innvandring er en fare som har gitt økonomiske kriser, arbeidsledighet og vold i forstedene, og vil øke forsvarsbudsjettet og og gi politiet midler til å «avvæpne forstedene».

Jacques Chemande, SP. Foto: Julien Lemaître

Jacques Cheminade – Solidarité et progrès (Solidaritet og framskritt)
Høyre

Stilte til valg i 1995 og 2012, og fikk henholdsvis 0,28 og 0,25 prosent av stemmene. Han er tilknyttet den amerikanske LaRouche-bevegelsen og ønsker få slutt på et «angstskapende økonomisk klima» og melde Frankrike ut av NATO, euroen og EU.

Siste fra Frankrike

Politikken tar hevn

Første runde i presidentvalget har vært preget av politietterforskninger og medier besatt

Partienes endelikt

Presidentkandidatene bruker alle midler for å distansere seg fra diskrediterte partier, men

Hamons uklare utopi

De franske sosialistenes presidentkandidat Benoît Hamon har vekket oppsikt med å gå
0 kr 0
Gå til Toppen