Kunsten å markere en revolusjon uten revolusjon

Hvordan markere hundreårsjubileet for oktoberrevolusjonen i 1917 uten å oppfordre til masseprotester mot dagens regime? Russiske myndigheter vil lære av historien.

På 99-årsdagen for oktoberrevolusjonen 7. november i fjor gikk en journalist fra Radio Svoboda ut på gata og spurte moskovittene hvem de ville ha støttet i 1917, de hvite eller de røde? Et knapt flertall sa at de foretrakk de røde og antydet at russernes skepsis til revolusjoner ikke nødvendigvis går ut over bolsjevikene og deres samfunnsprosjekt. I flere år har meningsmålinger gitt samme resultat som denne lille enquêten.

Samme dag gikk to tusen unge og mindre unge nostalgikere i tog gjennom Moskva med portretter av Lenin og Stalin, anført av det russiske kommunistpartiets leder, Gennadij Ziuganov. To timer før markeringen la Sergej Mitrokhin, leder for det liberale partiet Jabloko, ned blomster utenfor forsvarsdepartementet og satte opp en plakett til minne om «forsvarerne av demokratiet og den konstituerende forsamlingen». Disse mennene var helter, sa han. Med våpen i hånd gjorde de motstand mot de «politiske bandittene», det vil si bolsjevikene som i januar 1918 oppløste den konstituerende forsamlingen (valgt 25. november 1917), fordi de ikke hadde fått flertall. Myndighetene i Moskva deler tydeligvis ikke de russiske liberalernes syn på saken. De forbyr ofte Jablokos arrangementer, mens de lar kommunistene marsjere med bilder av Lenin og Stalin. Lenin hviler fortsatt – mot sin vilje – i mausoleet på Den røde plass, fordi myndighetene frykter store protester om han flyttes. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Moskvas myke makt

Neste sak

Trump vs grunnloven

Mer Russland

Mobilisering mot boligsvindel i Russland

Salg av boliger som aldri blir bygd har ruinert mange russere. Tretti år etter Sovjetunionens oppløsning ser russerne fortsatt bolig som en rettighet. Mens myndighetene forsøker å skape et velfungerende boligmarked, er russerne fortsatt skeptiske til å se bolig som en vare.

Vil Navalnyj bli profet i eget land?

Etter først å ha blitt utsatt for forgiftning, er Aleksej Navalnyj nå dømt til fengsel. Mens vestlige regjeringer krever at han må løslates og truer med nye sanksjoner, er det lite som tyder på at Kreml vil gi etter for internasjonalt press.

Russlands afrikanske comeback

Russland er tilbake i Afrika. Tidligere støttet Kreml kontinentets uavhengighetsbevegelser og kampen mot apartheid. I dag nøyer de russiske lederne seg med å fylle ordrebøkene og å sende leiesoldater.

Moskvas globale drømmer

De siste ti årene har Moskvas borgermester jobbet iherdig for å gjøre den russiske hovedstaden til en «global by» og tiltrekke seg utenlandske investorer og den kreative klasse.

Rask reaksjon, utdatert helsevesen

Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.

0 kr 0