Det russiske kommunistpartiet feirer 99-årsdagen for oktoberrevolusjonen i St. Petersburg 7. november i fjor. Myndighetene og historikerne er uenige om hvordan hendelsen skal minnes. Foto: Valya Egorshin, Zuma Press / NTB SCANPIX.
Russland Oktoberrevolusjonen

Kunsten å markere en revolusjon uten revolusjon

Hvordan markere hundreårsjubileet for oktoberrevolusjonen i 1917 uten å oppfordre til masseprotester mot dagens regime? Russiske myndigheter vil lære av historien.

Posted on

På 99-årsdagen for oktoberrevolusjonen 7. november[ref] Bolsjevikrevolusjonen startet natt til 7. november 1917 etter gregoriansk kalender, eller 25. oktober ifølge den julianske kalender som Russland brukte fram til februar 1918.[/ref] i fjor gikk en journalist fra Radio Svoboda ut på gata og spurte moskovittene hvem de ville ha støttet i 1917, de hvite eller de røde? Et knapt flertall sa at de foretrakk de røde og antydet at russernes skepsis til revolusjoner ikke nødvendigvis går ut over bolsjevikene og deres samfunnsprosjekt. I flere år har meningsmålinger gitt samme resultat som denne lille enquêten.[ref] «Oktoberrevolusjonen: årsaker og konsekvenser» (på russisk), Levada-senteret, 2. november 2011, www.levada.ru.[/ref]

Samme dag gikk to tusen unge og mindre unge nostalgikere i tog gjennom Moskva med portretter av Lenin og Stalin, anført av det russiske kommunistpartiets leder, Gennadij Ziuganov. To timer før markeringen la Sergej Mitrokhin, leder for det liberale partiet Jabloko, ned blomster utenfor forsvarsdepartementet og satte opp en plakett til minne om «forsvarerne av demokratiet og den konstituerende forsamlingen». Disse mennene var helter, sa han. Med våpen i hånd gjorde de motstand mot de «politiske bandittene», det vil si bolsjevikene som i januar 1918 oppløste den konstituerende forsamlingen (valgt 25. november 1917), fordi de ikke hadde fått flertall.[ref] «Prisen og lærdommen fra oktober 2017» (på russisk), Radio Svoboda, 7. november 2016, www.svoboda.org.[/ref] Myndighetene i Moskva deler tydeligvis ikke de russiske liberalernes syn på saken. De forbyr ofte Jablokos arrangementer, mens de lar kommunistene marsjere med bilder av Lenin og Stalin. Lenin hviler fortsatt – mot sin vilje – i mausoleet på Den røde plass, fordi myndighetene frykter store protester om han flyttes. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver

Siste fra Russland

0 kr 0
Gå til Toppen