Straffe eller forføre?

Handelsblokade fra nasjonalistmilitser tvinger Ukraina til å ta et valg.

Den ukrainske regjeringen står overfor et dilemma: Skal den isolere separatistområdene som Russland støtter militært og økonomisk, eller bedre de økonomiske og administrative båndene med tanke på en framtidig reintegrering av Donbass? Kiev-regjeringens svar avhenger i stor grad av skjebnen til Minsk-avtalen fra februar 2015, som gir selvstyre til Donetsk og Lugansk i bytte mot at Ukraina får tilbake kontrollen over områdene og grensen til Russland.

Etter måneder med ubesluttsomhet har president Petro Porosjenko brått falt ned på det første alternativet, under press fra de staeste delene av parlamentet og sivilsamfunnet. Ultranasjonalister fra de frivillige bataljonene og demobiliserte soldater fra «antiterroroperasjonen» i Donbass slo leir på flere jernbanespor 25. januar for å stanse all «handel med okkupanten». De blokkerte spesielt kulleveransene fra disse regionene som til tross for krigen fortsatt forsyner kullkraftverkene som produserer 15 prosent av Ukrainas årlige kraftproduksjon. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Det lille opgør midt i det store

Neste sak

En god business

Mer Ukraina

Ukrainas ruinerende bankreform

Siden 2014 har Ukraina avviklet over hundre banker for å bekjempe den utbredte korrupsjonen i landet. Men oppryddingen har snarere ført til en omfordeling av rikdommen innad i landets oligarki, og ruinert mange tusen småsparere.

Skuffelse i Ukraina

I desember vekket Paris-toppmøtet nytt håp om en løsning på konflikten i Donbass. Men de beskjedne resultatene antyder at Øst-Ukraina vil forbli en frossen konflikt.

Pogromene Vesten ignorerte

Antisemittismen fikk i den russiske borgerkrigen (1917–1922) fritt spillerom, spesielt i Ukraina hvor de kontrarevolusjonære styrkene var gjennomsyret av konspirasjonsteorien om jødebolsjevismen. Det hindret ikke de vesteuropeiske landene i å støtte dem.

Tvungen ukrainisering

Siden konflikten i Ukraina brøt ut i 2014 har flere lover blitt vedtatt for å svekke «aggressorens språk» i skoleverket og mediene. Nå forsvarer også den nyvalgte presidenten og mange andre russisktalende ukrainsk av patriotiske grunner.

Skuffelse over politireform

Etter at Viktor Janukovitsj ble styrtet i 2014, lovet de nye makthaverne å reformere Ukrainas korrupte politivesen. Men de har bare erstattet trafikkbetjentene, uten å gjøre noe med klanene på toppen av statsapparatet.

0 kr 0