Da verdensrevolusjonen møtte realpolitikken

I sitt første tiår revurderte Sovjetunionen stadig sin utenrikspolitikk, revet mellom ambisjonen om å spre revolusjonen og behovet for å sikre makten i hjemlandet.

I begynnelsen voktet bolsjevikene seg for å formulere en klar utenrikspolitikk. I deres øyne var Russland i fare så lenge revolusjoner i de industrialiserte vestlige landene ikke hadde fjernet trusselen om en imperialistisk intervensjon. I siste instans mente de at sosialismen i det økonomisk tilbakestående Russland var avhengig av disse landenes økonomiske og teknologiske støtte.

Av den grunn så Lev Trotskij ned på posten som folkekommissær for utenrikssaker som han fikk etter erobringen av Vinterpalasset i oktober 1917. Fortaleren for «permanent revolusjon» så ingen grunn til å etablere diplomatiske forbindelser med kapitalistregimene han mente snart ville forsvinne. Han sa til og med til sine ansatte at han ville offentliggjøre de hemmelige avtalene tsarregimet hadde inngått med imperialistregjeringene og så «stenge sjappa» og si opp hele staben. Knappe ti år senere ble den «solide, strenge og tause» Stalin partiets ubestridte leder og det britiske utenriksdepartementet pustet lettet ut. «Det er ikke overraskende,» kommenterte en britisk diplomat, «at nederlaget til den fanatiske bolsjevikopposisjonen [trotskistene] innvarsler en utenrikspolitikk basert på klassiske ’nasjonale redskaper’.» (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Masseutdannelse

Neste sak

Da de revolusjonære tvilte

Mer Russland

Mobilisering mot boligsvindel i Russland

Salg av boliger som aldri blir bygd har ruinert mange russere. Tretti år etter Sovjetunionens oppløsning ser russerne fortsatt bolig som en rettighet. Mens myndighetene forsøker å skape et velfungerende boligmarked, er russerne fortsatt skeptiske til å se bolig som en vare.

Vil Navalnyj bli profet i eget land?

Etter først å ha blitt utsatt for forgiftning, er Aleksej Navalnyj nå dømt til fengsel. Mens vestlige regjeringer krever at han må løslates og truer med nye sanksjoner, er det lite som tyder på at Kreml vil gi etter for internasjonalt press.

Russlands afrikanske comeback

Russland er tilbake i Afrika. Tidligere støttet Kreml kontinentets uavhengighetsbevegelser og kampen mot apartheid. I dag nøyer de russiske lederne seg med å fylle ordrebøkene og å sende leiesoldater.

Moskvas globale drømmer

De siste ti årene har Moskvas borgermester jobbet iherdig for å gjøre den russiske hovedstaden til en «global by» og tiltrekke seg utenlandske investorer og den kreative klasse.

Rask reaksjon, utdatert helsevesen

Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.

0 kr 0