USA Kulturarvkapitalisme

Slekt som vare


Slektsdata skifter status fra historisk fellesarv til økonomisk kapital, og tvinger oss til å redefinere begrepet om kulturarv som et fellesgode.
Av og

Midt i Granite Mountain, noen kilometer fra Salt Lake City, har Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, også kjent som mormonkirken, et hvelv med 3,5 milliarder mikrofilmbilder av familiedokumenter. Dokumentene er hentet fra offentlige registre i mer enn hundre land og har informasjon om over fem milliarder mennesker. Kirken opprettet Genealogical Society of Utah i 1894 og omdøpte det senere til FamilySearch som tilbyr gratis tilgang til det møysommelig innsamlede gullet.

Slektsforskning står sentralt i mormonenes lære og religiøse praksiser. I håp om en kommende oppstandelse rekonstruerer medlemmene sine slektsbånd over flere generasjoner for å tilby alle de identifiserte slektningene en frelsende dåp. Jakten på en uavbrutt arverekke helt tilbake Adam er dermed i deres tro en måte å redde menneskeheten på. Derfor deler FamilySearch sin database med andre slektsforskningsinstitusjoner, også kommersielle.

 

Ingen regulering

I en annen hule i Granite Mountain tilbyr selskapet Ancestry.com tilgang til en enorm slektsdatabase, men her må du betale for det. De to selskapene har jobbet tett sammen siden 2014. Arkivet til Ancestry.com rommer 19 milliarder historiske dokumenter og selskapet har allerede over to millioner abonnenter som i snitt betaler 200 dollar i året. Selskapet tilbyr også DNA-tester til under hundre dollar for å finne nye slektsbånd og stedstilhørighet, og har allerede flere millioner genetiske profiler til hjelp i letingen.

Disse DNA-testene er forbudt å selge i flere europeiske land, men er en stor suksess globalt. I Israel har MyHeritage.com opplevd en enorm økning de siste ti årene. MyHeritage har med tiden kjøpt opp flere slektsforskningsselskaper og har nå over 80 millioner registrerte brukere som har tilgang til sju milliarder historiske oppføringer. I 2013 inngikk selskapet en avtale med FamilySearch og i 2014 med 23andMe, det ledende selskapet innen kommersiell gentesting. Siden 2013 har amerikanske myndigheter forbudt 23andMe å selge medisinske spådommer, og selskapet har dermed fokusert på slektsforskning for å utvide sin base av genetiske profiler – som allerede er størst i verden.

Kundene fikk vite at selskapet hadde videresolgt dataene til legemiddelfirmaer.

Disse slektsforskningsselskapene har med årene akkumulert en ny type kapital: slektshistorisk kapital. Hvert slektstre blir mer verdt når det kan kobles til andre. MyHeritage.com har kjøpt opp selskaper med lokale slektshistoriske databaser og med det bygd en database som er verdt langt mer enn det kostet å kjøpe databasene. Den kapitalistiske dynamikken blir dermed forsterket. Jo mer slektsdata hvert selskap tilbyr, desto flere abonnementer og jo mer profitt som øker kapitalen, enten med digitalisering av dokumenter eller oppkjøp av andre selskaper. I løpet av få år har en håndfull globale aktører dermed tatt kontroll over markedet og i mangelen av lover og regulering styrket sitt monopol gjennom partnerskap.

 

En endelig ressurs

Men endringen av de historiske dataenes status vekker også spørsmål om framtiden til disse store datasystemene som nå er underlagt en kapitalistisk logikk. En håndfull selskaper har stukket av med vårt felles slektstre, som verken vernes som kulturarv eller reguleres som kapital. Slektsdata ses ennå ikke som et politisk objekt, men er allerede en vare på verdensmarkedet. Eierne kan selge tilgang til den som byr høyest på denne unike dataressursen – slik kundene til 23andMe fikk vite at selskapet hadde videresolgt deres persondata til over et dusin legemiddelfirmaer.

Slektsforskning er ikke den eneste sektoren som dette gjelder. Mange bildesamlinger som opprinnelig ble laget av kunsthistorikere eller forskningsinstitutter, har også med tiden blitt samlet i kommersielle databaser som i dag styres av en håndfull aktører. Et godt eksempel er Otto Bettmanns arkiv, etablert i 1936 med 25 000 bilder Bettmann selv hadde tatt som museumskonservator. Arkivet ble kjøpt av Bill Gates-eide Corbis for å etablere en bildekapital på hundre millioner bilder, med ambisjon om å dekke hele menneskehetens eksistens. Selskapet ble nylig kjøpt opp av Visual China Group, som sammen med Getty Images nå har kommersiell kontroll over denne skatten.

Slektsforskning og bildebaser er bare noen eksempler på et større fenomen: kulturarvkapitalisme. Dokumenter fra historiske arkiv forvandles til verdifull digital kapital, mens dataene er en endelig ressurs. Dermed må vi tenke gjennom faren som ligger i en monopolistisk kontroll over bevaring, tilgang og gjenbruk.

Denne nye dynamikken i den globale kapitalismen gjør at selve begrepet om kulturarv som et universelt fellesgode må reformuleres. Fortidens store databaser sammenfaller ikke lenger med de kulturelle interessene til et enkelt land eller samfunn. Med sin dekning i rom og tid har de fått en global dimensjon, og må dermed regnes som en viktig ressurs for vår framtid.

Oversatt av redaksjonen

Frédéric Kaplan og Isabella di Lenardo er medlemmer av Laboratoire d’humanités numériques, École polytechnique fédérale, Lausanne.