Kosakkenes dilemma

De fleste kosakkene har ingen problemer med den vanligvis smertefrie synergien mellom kirken og staten, men et mindretall mener at de ikke har lært av fortiden.

I ruinene av fortet St. Anne i Starotsjerkassk sør i Russland, er flere hundre donkosakker samlet i mai 2017 for de årlige lekene. Kledd i tradisjonelle uniformer konkurrerer mennene med å kløve meloner med sabel og hoppe på hester i fart. Donkosakkene stammer fra de hovedsakelig slaviske befolkningene rundt Dnepr (i dagens Ukraina) mellom de russiske elvene Don og Volga. De var ekstrastyrker i tsarhærene og ble særlig brukt til å forsvare Det russiske rikets grenser. I bytte fikk de en relativ selvstendighet for samfunnene sine. Under bolsjevikrevolusjonen sluttet de fleste seg til «de hvite» og ble utslettet av sovjetmyndighetene etter nederlaget i borgerkrigen. Etter Sovjetunionens fall har flere foreninger vekket til live kosakkmytene. Noen av medlemmene hevder også at de er direkte etterkommere av disse «ærerike» leiesoldatene.

Under en stekende sol vaier Kristus-flaggene i en mild bris. Valeri Rezanov viser det tykke trekorset rundt halsen sin. «Vi er kristne med våpen, forsvarere av den kristen-ortodokse tro», sier han. Mens de opprinnelige kosakkene hadde allslags folk i sine rekker, har dagens gjenoppliving konstruert en usvikelig forbindelse til ortodoksien. «Respekter troen, forsvar fedrelandet, elsk familien din» er kosakkenes verdier ifølge ataman (lokalleder) Mikhail Bespalov, som viser et helgenbilde han har tatt med. «Vi tjener kirken og vår president», legger han til. «Slik har det alltid vært.» (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Overdoser på resept

Neste sak

Ut og av sted

Mer Russland

Mobilisering mot boligsvindel i Russland

Salg av boliger som aldri blir bygd har ruinert mange russere. Tretti år etter Sovjetunionens oppløsning ser russerne fortsatt bolig som en rettighet. Mens myndighetene forsøker å skape et velfungerende boligmarked, er russerne fortsatt skeptiske til å se bolig som en vare.

Vil Navalnyj bli profet i eget land?

Etter først å ha blitt utsatt for forgiftning, er Aleksej Navalnyj nå dømt til fengsel. Mens vestlige regjeringer krever at han må løslates og truer med nye sanksjoner, er det lite som tyder på at Kreml vil gi etter for internasjonalt press.

Russlands afrikanske comeback

Russland er tilbake i Afrika. Tidligere støttet Kreml kontinentets uavhengighetsbevegelser og kampen mot apartheid. I dag nøyer de russiske lederne seg med å fylle ordrebøkene og å sende leiesoldater.

Moskvas globale drømmer

De siste ti årene har Moskvas borgermester jobbet iherdig for å gjøre den russiske hovedstaden til en «global by» og tiltrekke seg utenlandske investorer og den kreative klasse.

Rask reaksjon, utdatert helsevesen

Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.

0 kr 0