Delikate vekslinger

Paul Thomas Anderson utforsker enda et nytt miljø: et motehus i 50-tallets London. Filmen preges av stillhet og arbeidsro, og stemningen svinger.

Det er hyggelig, nesten overraskende, at en stillfaren film om en aldrende kjoledesigner i utrettelig arbeid slår an så bredt og sanker flust med nominasjoner. Litt mer forståelig blir det om beskrivelsen utvides med hans forhold til en ung servitrise. Daniel Day-Lewis gir Reynolds Woodcock en lavmælt eleganse, og Vicky Krieps' Alma følger opp så godt hun kan. En kjærlighetsfilm, fra motebransjen? Det lukter Oscar og Gimle lang vei, og skepsisen melder seg. Phantom Thread er «smakfull», «kultivert» og lett å harselere med, men det blir nettopp litt for lettvint.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Bagatellisering av en katastrofe

Neste sak

Hvem eier rettighetene til historisk lidelse?

Andre saker om Film

Ungdom, ku og gissel

Kolombianske Monos om geriljaens lærlinger blir ofte en lyrisk oppdagelsesreise i frodig

0 kr 0