Utopien som brast

Annonsemodellen har ofte blitt framstilt som et nødvendig onde for å gi gratis tjenester, men siden det amerikanske presidentvalget i 2016 har plattformenes natur vist seg å være dypt problematisk.

Da internettet fikk sin store utbredelse på 90-tallet var optimismen stor med løftene om en fager ny verden. Nettet ville gjøre at menneskeheten kunne forme en felles framtid med fri og åpen programvare. Landegrenser og statlig eller kommersiell sensur ville ikke lenger kunne hindre kommunikasjon og samarbeid. Hele menneskeheten ville få fri tilgang til all verdens kunnskap, kultur og ideer. Wikipedia og Linux ville vise vei for mennesket i den nye tidsalder. Slik skulle det ikke gå.

I stedet har nettet blitt stadig mer kommersialisert, avgrenset og dominert av gigantselskaper som har tjent seg søkkrike på å monopolisere sentrale tjenester. Formelt sett holder disse fortsatt fast på den gamle etosen - Google har bevart slagordet «Don't be evil», mens Facebook hevder selskapet bringer folk sammen - men nå i form av lukkede tjenester basert på målrettet annonsering gjennom intens innsamling, analysering og salg av brukernes personopplysninger og atferdsdata. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Hvem eier rettighetene til historisk lidelse?

Neste sak

Integriteten i behold

Andre saker om Leder

Med en gang

Mye tyder på at koronakrisen, som finanskrisen i 2008, vil tjene de

Monstrene

For snart tretti år siden sa Fredric Jameson at det er lettere

Default thumbnail

Nytteløs Brexit

EUs knefall for USA er ingen overdrivelse. Det viser de europeiske regjeringenes

Default thumbnail

Grønn frikobling

Forutsetningen for en reell grønn politikk er å frikoble den fra økonomisk

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.