Leder Nettgiganter

Utopien som brast

Annonsemodellen har ofte blitt framstilt som et nødvendig onde for å gi gratis tjenester, men siden det amerikanske presidentvalget i 2016 har plattformenes natur vist seg å være dypt problematisk.

Posted on

Da internettet fikk sin store utbredelse på 90-tallet var optimismen stor med løftene om en fager ny verden. Nettet ville gjøre at menneskeheten kunne forme en felles framtid med fri og åpen programvare. Landegrenser og statlig eller kommersiell sensur ville ikke lenger kunne hindre kommunikasjon og samarbeid. Hele menneskeheten ville få fri tilgang til all verdens kunnskap, kultur og ideer. Wikipedia og Linux ville vise vei for mennesket i den nye tidsalder. Slik skulle det ikke gå.

I stedet har nettet blitt stadig mer kommersialisert, avgrenset og dominert av gigantselskaper som har tjent seg søkkrike på å monopolisere sentrale tjenester. Formelt sett holder disse fortsatt fast på den gamle etosen - Google har bevart slagordet «Don't be evil», mens Facebook hevder selskapet bringer folk sammen - men nå i form av lukkede tjenester basert på målrettet annonsering gjennom intens innsamling, analysering og salg av brukernes personopplysninger og atferdsdata. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver

Siste fra Leder

Placeholder

Døden i ørkenen

Tilstrømningen av migranter og EUs elendige håndtering har ført til framvekst av

Placeholder

På krigsstien

I valgkampen gikk Donald Trump imot regimeendringspolitikken, det vil si amerikanske angrepskriger.

Placeholder

Europa uten EU

Demokratiet har hele tiden vært EUs akilleshæl, men der landenes ledere tidligere

0 kr 0
Gå til Toppen