Utopien som brast

Annonsemodellen har ofte blitt framstilt som et nødvendig onde for å gi gratis tjenester, men siden det amerikanske presidentvalget i 2016 har plattformenes natur vist seg å være dypt problematisk.

mai 2018

Da internettet fikk sin store utbredelse på 90-tallet var optimismen stor med løftene om en fager ny verden. Nettet ville gjøre at menneskeheten kunne forme en felles framtid med fri og åpen programvare. Landegrenser og statlig eller kommersiell sensur ville ikke lenger kunne hindre kommunikasjon og samarbeid. Hele menneskeheten ville få fri tilgang til all verdens kunnskap, kultur og ideer. Wikipedia og Linux ville vise vei for mennesket i den nye tidsalder. Slik skulle det ikke gå.

I stedet har nettet blitt stadig mer kommersialisert, avgrenset og dominert av gigantselskaper som har tjent seg søkkrike på å monopolisere sentrale tjenester. Formelt sett holder disse fortsatt fast på den gamle etosen - Google har bevart slagordet «Don't be evil», mens Facebook hevder selskapet bringer folk sammen - men nå i form av lukkede tjenester basert på målrettet annonsering gjennom intens innsamling, analysering og salg av brukernes personopplysninger og atferdsdata. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal