Kosovoalbanere protesterer mot dårlige arbeidsvilkår i Pristina. Vinteren 2014–2015 forlot nesten sju prosent av befolkningen Kosovo for å søke lykken i vest. Foto: Visar Kryeziu, AP / NTB SCANPIX.

Flukten fra Balkan

Landene i Sørøst-Europa opplever en demografisk krise uten sidestykke. Negativ naturlig tilvekst og massiv utvandring gjør at folketallet vil synke med flere millioner de neste tiårene.

Olga, Petar, Marko, Goran, Svetlana. Flere hundre navn fyller på noen timer opp «klagemuren» som i sentrum av Banja Luka 17. oktober. Den improviserte muren i hovedstaden i Republika Srpska, den serbiske «entiteten» i det fortsatt delte Bosnia-Hercegovina, står som et flyktig monument over et samfunn som er i ferd med å forsvinne.

Organisasjonen Restart ba innbyggerne skrive opp navnene til slektninger som har «dratt til utlandet i jakt på et bedre liv», forklarer initiativtakeren Stefan Blagić. 27-åringen har ikke lenger telling over hvor mange venner som har dratt sin vei. «Selv de med høyest utdanning er villig til å ta hvilken som helst jobb. Det er bedre å jobbe for tusen euro i måneden på et supermarked i Vest-Europa enn for 400 euro her.» De mest populære destinasjonene er Tyskland og Østerrike, men mange drar også til Slovenia. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Forventningens grenser

Neste sak

Solskinnspolitikken del 2

0 kr 0