Øst-Tyskland tømmes

Anklam nordøst i Tyskland har lenge vært kjent for sin nynazist-scene.¹ Men byen lider også under et annet, mindre synlig onde: tomhet. I 1990 hadde Anklam 19 000 innbyggere. I dag er en tredjedel forsvunnet, og byen spås å bare ha 10 000 innbyggere i 2020. Mellom 2000 og 2012 ble andelen innbyggere i aldersgruppen 15–25 år halvert, mens andelen over 65 år økte med tjue prosent.

Likevel virker brosteinsgatene, torget og de tradisjonelle nordtyske husene flunkende nye. «Mye har blitt gjort for å gjøre byen attraktiv», forteller Jeannine Rösler mens hun viser meg rundt i sentrum. «Men det er bare en fasade, det mangler liv bak», sier Die Linke-politikeren som sitter i delstatsparlamentet i Mecklen-burg-Vorpommern og i landkretsrådet Anklam ligger under. «Slik er det også i nabobyene Demmin og Pasewalk. Og overalt ellers i regionen.»

Tidligere industriområder avfolkes, mens byområdene vokser, i likhet med turistområdene. (Klikk for å forstørre).

Anklam er et speilbilde på situasjonen i hele denne delstaten inneklemt mellom Lübeck, Østersjøen og Polen. Fra 1990 til 2015 sank folketallet med 16 prosent, mens Bayern i sørvest fikk 13 prosent flere innbyggere. Delstaten er i dag den minst tettbefolkede i Tyskland, med bare 69 innbyggere per kvadratkilometer, mens tallet for landet i sin helhet er 233.

Problematisk avstand

Etter Berlinmurens fall i 1989 har det tidligere Øst-Tyskland mistet nær to millioner innbyggere: en halvpart til Vest-Tyskland, og den andre til lavere fødselstall. «De unge, og spesielt kvinnene, har dratt og født barn andre steder», sukker Ulrike Dörnbrack fra lokallaget til Kristeligdemokratisk union (CDU) i byen Neubran-denburg. «Snittalderen har økt med femten år siden 1990, fra 34 til 49 år», forteller Thomas Reimann, direktør for områdeutvikling i regionaldepartementet for landbruk. «Vi var den yngste delstaten i 1989. I dag er vi den eldste.»

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Konsekvensene av denne demografiske endringen gjør livet vanskelig for de som har blitt igjen. «Det er lenge siden vi hadde barnehage her, for ikke å snakke om skole», sier Holger Klukas, som i elleve år har vært ordfører i Gallin-Kuppentin seksti kilometer øst for delstatshovedstaden. «Du kan ikke lenger handle dagligvarer her. Det finnes ingenting. En frisør er innom av og til. Det er alt.»

Kommunen består i dag av bare 437 innbyggere, mot 600 for ti år siden, forteller ordføreren, som selv overlever på en minstestønad for langtidsledige (Hartz IV). «De siste årene har kommunepolitikken i området hovedsakelig handlet om å håndtere det synkende innbyggertallet: avvikle barnehager, stenge skoler, legge ned kommunale tjenester. Alt har måttet bygges ned», forteller Tilo Lorenz, CDU-formann i regionforsamlingen i Mecklenburgische Seenplatte. Dermed har avstandene blitt større og hverdagen vanskeligere. Alt tar stadig lenger tid, for bonden som skal søke byggetillatelse, borgeren som vil levere en klage, folkevalgte som vil møte velgerne.

En annen viktig grunn til avstanden mellom befolkningen og myndighetene er reformen av landkretsene, kommunesammenslutningene som har ansvaret for sosialhjelp, barnevelferd, vedlikehold av veier, avfallshåndtering og redningstjenester. Reformen i 2011 ble begrunnet med at man skulle tilpasse administrasjonene til befolkningsutviklingen – og ikke minst spare penger. En konsekvens av det var gigantiske landkretser. «Vi er i dag landets største landkrets, større enn delstaten Saar-land», sier Lorenz.

Fire år senere omorganiserte delstaten også forvaltningsdomstolene. Anklam mistet sin status som administrasjonssenter for sin landkrets og dermed sine offentlige arbeidsplasser, samt domstolen og yrkesskolen som stengte og har etterlatt seg en stor tom bygning like utenfor sentrum. «Det merkes direkte på kjøpekraften at disse institusjonene er borte», forteller Rösler. «Med reformen gled politikerne i landkretsrådene enda lenger fra folk. Distansene er blitt så store at man ikke lenger nødvendigvis vet om problemene i den ene eller andre enden av landkretsen.»

Høyreekstrem oppslutning

«Hvilken landkretspolitiker kan oppriktig si at han eller hun fortsatt kjenner landsbyene?» spør pensjonisten Harmut Kühn i Anklam. Denne aprildagen åpner en utstilling med en lokal tegner i byens lille administrasjonsbygg, som hittil har overlevd, men snart kan bli stengt. På åpningen er det noen kontorarbeidere, tenåringer og pensjonister, samt Dietger Wille, konservativ politiker og økonomiansvarlig i landkretsen. «Med reformen har beslutningstiden til lokaladministrasjonene blitt mye lenger. Jeg mener de må tilpasses folketallet, men denne løsningen er ikke den rette. Det store problemet er finansieringen av kommunene», sier høyremannen.

Regionmyndighetene har forsøkt å snu utviklingen, blant annet med stipender på 300 euro i måneden til medisinstudenter som forplikter seg til å bosette seg i områdene med dårligst legedekning. De har også lansert et initiativ for å skape liv i landsbyene, og en kampanje for å lokke til seg unge lærere.

«Dråper i havet!» sier Rösler. «Den virkelige hindringen her er inntektsnivået. Det er altfor lavt.» Over et kvart århundre etter gjenforeningen tjener innbyggerne i øst rundt 25 prosent mindre enn landsmennene i vest. Og helt øst i Mecklenburg, nær grensen til Polen, er arbeidsledigheten over ti prosent (mot 8,8 prosent i hele regionen og under 5,5 prosent nasjonalt).²

I regionalvalget i 2016 fikk ytre høyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD) 20 prosent av stemmene i delstaten. I de tre valgkretsene lengst øst i delstaten var oppslutningen 26, 27 og 32 prosent. Nynazistiske Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD) fikk tre prosent i delstaten, og opptil åtte prosent i de østlige valgkretsene.³ Var det en reaksjon mot innvandringen? Lite sannsynlig, for under 6000 asylsøkere bosatte seg i Mecklenburg i 2016. Delstatsregionen har fire prosent utenlandske innbyggere, mot over elleve prosent nasjonalt.⁴ To måneder etter valget opprettet delstatsmyndighetene et eget sekretariat for Pommern, men det har bare fått tre millioner euro til å støtte prosjekter.

Motbeviser pessimistene

«Det er åpenbart mange årsaker til AfDs oppslutning i regionen, men reformen i 2011 blir ofte nevnt», sier økonomen Felix Rösel fra Dresden-kontoret til instituttet CES-IFO, som har laget en rapport om konsekvensene av den administrative omorganiseringen i Mecklenburg-Vorpommern.

«I kommunene i de landkretsene som fikk størst utstrekning etter sammenslåingene i 2011, fikk AfD større oppslutning enn andre steder. Innsparingene fra reformen er minimale, for de økte avstandene koster penger. Det eneste man virkelig har spart på er personalutgifter. Men de ansatte var avgjørende for kontakten med befolkningen, som nå klager over at de ikke vet hvem som representerer dem.»

Endringen av landkretsene og større avstand til offentlige tjenester har økt mistilliten til politikerne, som allerede før reformen ble anklaget for å være avskåret fra folket. «Med reformen i 2011 sa folk: ‘Vi er ikke lenger verdt nok til å ha kommunale tjenester i våre områder’», forklarer Rösler. «Og mange av innbyggerne som engasjerte seg mot reformen, har simpelthen blitt ignorert.»

Lars Tschirschwitz, en av lederne for kultursenteret DemokratieLaden i Anklam, forbereder en debatt med kandidatene i landkretsvalget som skal finne sted noen uker senere, blant annet AfD. Trettiåringen er optimistisk. «En gang sa man at man snart ville skru av lyset her. Det var overdrevet. Turismen vokser. Folk fra storbyene, fra Berlin [180 kilometer unna], slår seg ned i regionen. Det er en utvikling som politikerne ikke så komme eller planla», sier Tschirschwitz.

Faktisk har folketallet i delstaten stabilisert seg litt de siste årene, og motbevist de verste pessimistene. «I byen min mistet vi hundre innbyggere i året», sier ordføreren i en kommune med 4300 innbyggere. «Men trenden snudde i år! Vi vokste med åtte! Det virker kanskje ikke som mye, men for oss er det enormt.»

Oversatt av redaksjonen

Rachel Knaebel er journalist, Berlin.

1
Hubertus Buchstein og Gudrun Heinrich, Rechtsextremismus in Ostdeutschland. Demokratie und Rechtsextremismus im ländlichen Raum, Wochenschau Wissenschaft, Frankfurt-am-Main, 2014.
2
«Jahresbericht zum Stand der Deutschen Einheit», Forbundsdepartementet for næring og energi, Berlin, 2016; Bundesa-gentur für Arbeit, Nürnberg; «Statistisches Jahrbuch Mecklenburg-Vorpommern 2017», Landesamt für innere Verwaltung, Schwerin, 2017.
3
I forbundsdagsvalget i fjor fikk AfD langt høyere oppslutning i Mecklenburg-Vorpommern (18 prosent) enn i landet totalt (12,6 prosent).
4
Landesamt für innere Verwaltung, Schwerin, www.laiv-mv.de.