Kanslermaskinen CDU

Etter 16 år ved makten vil Angela Merkel gi seg som forbundskansler etter valget i september. Nå raser det en dragkamp i partiet hennes, mellom konservatisme, miljø og en mer sosial orientering.

Avviklingen av et samfunn

Så snart Den tyske demokratiske republikk (DDR) var innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland (DBR), forsvant ikke bare landets institusjoner og økonomi, men også forlag, kinoer, tv-kanaler, radiostasjoner, artister og navn på gater og offentlige bygg i løpet av få år. Tidligere statskontrollerte aviser og magasiner ble privatisert og kjøpt opp av vesttyske forlag. Også utdanningssystemet, gratis

Gammel gjeld og store overskudd

I DDR tilhørte alle selskaper staten og betalte eventuelle overskudd til den. Når staten tilførte kapital til et selskap, ble det som regel bokført som lån fra bankregnskapene. Under gjenforeningen besluttet de vesttyske byråkratene å omgjøre disse nedtegnelsene til reell gjeld som de allerede blodfattige selskapene måtte betale tilbake til bankene. Da DDR-bankene ble privatisert

Øst-Tyskland tømmes

Arbeidere og migranter strømmer til Tyskland, men de tyske utkantregionene tømmes for folk. Siden gjenforeningen har delstaten Mecklenburg-Vorpommern sett folketallet skrumpe inn og befolkningen bli femten år eldre.

Mai 68 i revers

På begge sider av Atlanteren tvinger konservative og nasjonalistiske ledere tilhengerne av EU og et åpent samfunn på defensiven. I midten står Tyskland.

Flyktningkrisen to år senere

Innvandringspolitikken er den store saken foran det tyske valget i september. Tyskland har tatt imot over en million flyktninger de to siste årene. Det har vekket en enorm solidaritet blant vanlige tyskere, men også gjort at nynazister marsjerer i gatene igjen.

Et tilfeldig hegemoni

Fellesvalutaen som ble til et felles mareritt. Ikke siden krigen har Tyskland vært så forhatt i Europa. Den europeiske enheten rakner i en kamp mellom to motstridende pengepolitiske modeller.

Tysk pensjonsfrykt

Seieren til det konservative Nytt Demokrati i det greske valget 17. juni hylles av den europeiske eliten. Statslederne gleder seg over at et utmattet folk vil fortsette å betale prisen for deres gavmildhet mot finanssektoren. De kompromissløse tyske lederne støtter seg til en dypt forankret holdning i det tyske folket, nemlig at grekerne misbruker den europeiske solidariteten. Le Monde diplomatique lodder stemningen i Berlin.

Tysklands grønne liberalisme

Lenge framsto De Grønne i Tyskland som et alternativt parti, med røtter i 60-tallets protestbevegelse. Sterk oppslutning i de seneste års valg har fått lederne til å forsøke å forene miljøvern, økonomi og politisk hestehandel. I Hamburg har dette gitt overraskende resultater.

Den tyske fengselslovens bakvendte historie

Etter et tiår med nøling vedtok det franske parlamentet i oktober 2009 en skuffende fengselslov for de som jobber innen feltet. Men er det mulig å forestille seg at den gode loven franskmennene forgjeves ventet på, ville løst problemet i fengslene? Historien til den tyske fengselslovgivningen åpner for et realistisk syn på denne juridiske illusjonen og visse selvfølgeligheter: Temaet har blitt frakoblet de større samfunnsspørsmålene og tømt for politisk kraft, og dermed mistet mye av sin mening.