Slik fikk pappa meg inn på Harvard

Amerikanske universiteter vurderer søkere ut fra kriterier som eksamensresultater, etnisitet, bosted eller kjønn. De mest prestisjetunge vurderer også søkerens slekt.

Universitetene reproduserer eliten: En undersøkelse av tretti eliteskoler i USA har vist at barn av tidligere elever hadde over 45 prosentpoeng større sjanse til å komme inn sammenlignet med andre studenter med samme kvalifikasjoner. Foto: Cod Newsroom / Flickr Creative Commons.

Fra tidlig barndom lærer amerikanerne at uavhengighetskrigen (1775-1783) forkastet en samfunnsorden basert på arv til fordel for et samfunn der loven blir bestemt «av og for folket». Grunnlovsfaren Thomas Jefferson mente at medborgerne hans ville ha et «naturlig aristokrati» basert på «dyd og talent» snarere enn et «kunstig aristokrati» grunnet på formue og familie slik som i Storbritannia.

Det verste bruddet på dette prinsippet har utvilsomt vært den systematiske diskrimineringen av svarte. En mer diskré, men like åpenbar overtredelse ble innført på begynnelsen av 1900-tallet med stamtavlens betydning for å komme inn på de beste universitetene i landet. Hvis en av foreldrene - vanligvis faren - har gått på det samme universitetet, blir søkeren prioritert foran andre. «Ved å reservere plasser for medlemmer av pseudo-aristokratiet av 'formue og fødsel', har universitetenes familieprioritering innført en aristokratisk slange i den demokratiske republikkens Edens hage». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal