Ambassadørene av Hans Holbein den yngre (1533).

Narcissusspeilet

Få ting er vanskeligere enn å virkelig lese eller å virkelig se.

Den kristne bildetradisjonen baserer sine gjengivelser av Jesu korsfestelse utelukkende på Johannes-evangeliet. Det er den eneste beretningen som sier at Jesus blir stukket i siden med lanse, for å stemme overens med en profeti: «De skal se på ham som de har gjennomboret» (Joh. 19,37) – en profeti man for øvrig aldri har funnet ut hvor kommer fra.

Ettersom det ikke fantes noen vitner til Jesu død på korset og evangelieforfatterne skrev 40–50 år etter hendelsen, dreier det seg om en fiksjon som bruker litterære virkemidler med rent teologiske formål, eller også politiske i streng forstand. I kapittel 19 står det hos Johannes: «Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned. Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Kunsten å drepe en by

Neste sak

Ingen frihet uten likhet

Andre saker om Kritikk

Arbejdets moral

Arbejdssamfundet er i krise, hævder forfatteren Eskil Halberg i Roden til alt

Default thumbnail

Tematyranniet

En absolutt nødvendighet for litteraturen og filmen er gått tapt.Hvert år blir

Default thumbnail

Utopien som forbrug

Klavs Birkholms Efter mennesket viser hvordan teknofascination, optimeringsteknologier og en ekstrem individorienteret

0 kr 0