William Orpen, Fredssigneringen i Speilsalen, Versailles, 1919.

Da Folkeforbundet avviste raselikhet

For hundre år siden ga Versaillestraktaten nådestøtet til Det tyske keiserriket, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket. Mindre kjent er Japans misnøye da de ikke klarte å få Folkeforbundet til å anerkjenne «raselikhet».

Første verdenskrig gjorde Japan til en diplomatisk stormakt. Keiserdømmets inntreden i konflikten på de alliertes side mot Tyskland i 1914 styrket dets stilling i både Øst-Asia og Stillehavet. Da fredskonferansen startet 18. januar 1919 fikk Japan i likhet med USA, Storbritannia, Frankrike og Italia to seter i seiersmaktenes råd. Konferansen i Paris, og senere i Versailles, skulle lede til avtalen som formelt avsluttet første verdenskrig og etablerte en ny internasjonal organisasjon for fredelig konfliktløsning, nemlig Folkeforbundet. Den japanske regjeringen ga sin delegasjon to hovedmål: overta de tyske besittelsene i Kina (Shandong-provinsen) og i Stillehavet (Marianene, Marshalløyene og Karolinene), samt å få med prinsippet om likebehandling av alle raser i folkeforbundspakten, som skulle utgjøre første del av Versaillestraktaten som ble signert 28. juni 1919.

Etter å ha sondert hos amerikanerne og britene, stolte japanerne på amerikanernes vilje til å anerkjenne religionslikhet. Japanerne foreslo å endre paktens artikkel 21 til at forbundslandene skulle gi «alle utlendinger i medlemsstatene rettferdig og lik behandling uten noen forskjellsbehandling, verken juridisk eller i praksis, på bakgrunn av rase eller nasjonalitet».[ref]Se Shimazu Naoko, Japan, Race and Equality: The Racial Equality Proposal of 1919, Nissan Institute / Routledge, Abingdon / New York, 1998.[/ref] Britene ville helst utsette diskusjonen om ømtålige temaer som religion og rase, og fikk med seg flertallet i komiteen som skulle utforme forbundspakten på å dele opp artikkel 21. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Forrige sak

Bittersøt hjerneretur til Guinea

Neste sak

Kenyas digitale drømmer

Andre saker om Historie

1814 på nytt

Grunnloven og folkesuvereniteten. Jacob Aall var ikke bare sentral på Eidsvoll i

0 kr 0