De forsvunne som ikke ville forsvinne

Siden krigens slutt har libanesiske myndigheter forsøkt å legge lokk på skjebnen til libaneserne som forsvant under borgerkrigen. Men de pårørende har ikke gitt opp og har nå presset fram en ny lov som kan gi innsyn i en av de mest tragiske sidene ved krigen.

Morgenen 28. november 2018 har tretti kvinner møtt opp i Khalil-Gibran i sentrum av Beirut. Kvinnene er kommet fra hele landet for å være med på en historisk pressekonferanse i den restaurerte parken, hvor det ikke lenger finnes noen spor etter krigen som raste i Libanon fra 1975 til 1990. To uker tidligere, 13. november, hadde landets parlament vedtatt lov 105 om forsvunne eller bortførte personer. I andre artikkel sier loven at «familiene har rett til å få vite hva som skjedde med de som forsvant eller ble bortført [under borgerkrigen]». Loven sier også at det skal opprettes en uavhengig kommisjon for å finne de mange massegravene som er spredt over hele landet og grave opp levningene for å identifisere dem.

Mange av kvinnene som har møtt opp i parken er eldre og de fleste går med et skaut hvor det står «Vi har rett til å vite». I hendene har de gulnede fotografier av unge menn med faste blikk. Det er bilder av sønner, ektemenn og fedre. De fleste av dem forsvant under borgerkrigen, som krevde 150 000 menneskeliv mens 17 415 personer forsvant, ifølge offisielle tall. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Corbyn-kontroversen

Neste sak

«Hva er din rase?»

Andre saker om Libanon

«Ned med bankregimet»

Libanon var allerede rystet av en alvorlig økonomisk krise, skyhøy arbeidsledighet og sosial uro, da en

Bankerott Beirut

I en tid med alvorlig økonomisk krise har libaneserne gått ut i gatene med krav om

0 kr 0