«Ned med bankregimet»

Libanon var allerede rystet av en alvorlig økonomisk krise, skyhøy arbeidsledighet og sosial uro, da en eksplosjon i havna i Beirut tok livet av 192 mennesker og jevnet deler av hovedstaden med jorda. Nå risikerer store deler av befolkningen å havne i bunnløs fattigdom.

Fra utenlandsk innblanding til bankokrati

Med sitt ultimatum til de libanesiske politikerne om å danne en ny regjering for å reformere landet, videreførte Frankrikes president Emmanuel Macron i september stormaktenes hang til å blande seg inn i Libanons indre anliggender.

De forsvunne som ikke ville forsvinne

Siden krigens slutt har libanesiske myndigheter forsøkt å legge lokk på skjebnen til libaneserne som forsvant under borgerkrigen. Men de pårørende har ikke gitt opp og har nå presset fram en ny lov som kan gi innsyn i en av de mest tragiske sidene ved krigen.

På jordet i Bekaadalen

Lokket av gode lønninger tar syriske arbeidere seg over grensefjellene til Bekaadalen. Her bor de i midlertidige leire og sliter seg ut med innhøsting av frukt og grønnsaker. Sesongarbeidet kan vare flere måneder, eller år.

Sikkerhetsrådets «domstol» i Libanon

Tidligere har FN bare opprettet straffedomstoler for å imøtekomme behovet for å dømme de alvorligste internasjonale krigsforbrytelsene ? som domstolene utnevnt som reaksjon på den «etniske rensningen» i det tidligere Jugoslavia eller folkemordet på tutsiene i Rwanda. Nå blir FNs spesialdomstol for Libanon den første internasjonale jurisdiksjon som behandler forbrytelser som er «internasjonale» i lys av Sikkerhetsrådets beslutninger ? forbrytelser som hittil kun har vært underlagt den libanesiske strafferetten. Det internasjonale rettsvesenet framstår som styrt av politiske baktanker. De syriske myndighetene anser Sikkerhetsrådets opprettelse av en domstol for å være en operasjon rettet mot dem. Hizbollah anser den internasjonale domstolen som et redskap for disse stormaktene. Det at forbrytelsene betegnes som «terrorhandlinger» kan spores tilbake til resolusjon 1595. Eksempelvis tilføyer resolusjon 1636 at mordet på Rafic Hariri er underlagt kapittel VII av FN-charteret.

Beirut: sannhet, løgn og videotape

Etter attentatet mot tidligere statsminister Rafic Hariri 14. februar 2005, krevde en større del av den libanesiske befolkningen at de syriske troppene skulle forlate landet. De ville vite «sannheten» om mordet. I flere måneder var det mange store demonstasjoner i landet, som til slutt førte til at den syriske hæren trakk seg ut. En teltlandsby reiste seg på en stor plass i Beirut. Hundrevis av unge libanesere engasjerte seg, diskuterte og debatterte landets framtid. Gjennom den unge studenten Nadines øyne følger den libanesiske regissøren Mai Masri det som deler av pressen kalte «uavhengighetsintifadaen». I likhet med mange andre unge libanesere

Etter «sedertrerevolusjonen»

FNs sikkerhetsråd vedtok å beordre uttrekning av syriske tropper fra Libanon ? siden har det skjedd en rekke angrep på syriske arbeidere i Libanon. Landet har et politisk system basert på religiøs tilhørighet, klansinndeling og korrupsjon. I dette systemet går makten i arv fra far til sønn, og klanstilhørighet teller mer enn politiske bånd. Det finnes 17 anerkjente trosretninger. De fleste organiserer seg på basis av religiøs tilhørighet. Landet foretrekker å glemme sin fortid ? forsøket på å utarbeide en felles lærebok i historie ble nylig gitt opp.