DDRs lojale hjemvendte

Kunstnerne og de intellektuelle som valgte å dra tilbake til Øst-Tyskland etter krigen ville bygge den rake motsetningen til naziregimet, men endte med å akseptere politistaten DDR raskt utviklet seg til.

oktober 2019
Anna Seghers (born Netty Radvanyi, born Reiling), writer 19.11.1900 (Mainz) 1.6.1983 (Berlin). Kurt Hager, member of the Central Committee of the SED and Alexander Abusch (right), and others, congratulate Anna Seghers on behalf of Walter Ulbricht for her 65th birthday on 19 November 1965. Photo.

Forfatteren Anna Seghers (1900–1983) døde før endeliktet til Den tyske demokratiske republikk (DDR) 3. oktober 1990. Hadde hun levd noen år lenger ville hun nok signert forfatterkollega Christa Wolfs opprop 28. november 1989 om å utvikle Øst-Tyskland til et sosialistisk alternativ til Forbundsrepublikken. Appellen gikk imot den vesttyske forbundskansler Helmut Kohls gjenforeningsplan og ville ha et DDR «ikke slik det var, men slik det burde blitt».

Før trettiårsmarkeringen for Berlinmurens fall er det ingen som lenger stiller spørsmål ved legitimiteten til den tyske gjenforeningen. De som en gang forsvarte DDRs eksistens mener nå at den østtyske statens bortgang var minst like berettiget. Den etablerte orden framstår alltid som naturlig i etterkant. Men det er også sant, som forfatteren Christoph Hein påpekte under Bertolt Brecht-husets sommerarrangement i Berlin i juni, foran graven til Anna Seghers på kirkegården Dorotheenstadt hvor også Brecht ligger begravet, at «her ligger en generasjon som ofret seg for en framtid ingen lenger ville ha». En generasjon beseiret to ganger, for den er nå så å si glemt – den huskes bare når den settes på anklagebenken.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal