Gülenistenes europeiske håp

Etter det mislykkede statskuppet i Tyrkia i 2016 har mange av Fethullah Gülens tilhengere flyktet til Europa, hvor den interne kampen om bevegelsens framtid nå pågår for fullt.

oktober 2019

Frokosten er tyrkisk – simit (brødringer med sesamfrø), agurker, svarte oliven og menemen (eggerøre i tomatsaus) – men vi befinner oss i et av de mange viktorianske husene i Nord-London. Verten, Mustafa Yeşil, er en av fire tyrkere på flukt som den tyrkiske statsministeren Binali Yıldırım krevde utlevert da han var på statsbesøk i Storbritannia i 2017. Det islamsk-nasjonalistiske regimet i Ankara anklager femtiåringen for å tilhøre FETÖ («Den fethullahistiske terrororganisasjonen»), som regimet kaller bevegelsen ledet av Fethullah Gülen. Regimet mener at denne imamen, som lever i eksil i Pennsylvania i USA, sto bak det mislykkede statskuppet i juli 2016. Yeşil er en av de få som har en direkte kontakt med hoca efendi, mesteren, som tilhengerne kaller Gülen, og som har lov til å snakke i hans navn.

Yeşil har en typisk bakgrunn for apparatsjikene som driver Hizmet («Tjenesten»), som er gülenistenes navn på bevegelsen som ifølge den amerikanske religionsprofessoren Sophia Pandya har ti millioner tilhengere verden over. På slutten av 1970-tallet studerte Yeşil teologi ved Marmara-universitetet i Istanbul før han ble religionslærer. I 1983 oppdaget han, «med en følelse han aldri før hadde opplevd», prekenene til Gülen, som tilhører tradisjonen etter den sufi-inspirerte kurdiske teologen Said Nursî (1878–1960). I dag er Yeşil blitt en abi («storebror») og leder for heyet («rådet»). Han leder bevegelsens europeiske gren og styrer imamene som er sendt til kontinentet, hvor gülenistene har søkt tilflukt.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal