/

Utvidelse av offersonen

I skjulte og fjerne soner blir naturens framtid ofret nesten uten reaksjoner fra verdenssamfunnet. Nye dokumentarer gjør oss til vitner til naturmord, og mens vi venter på nye lovverk, leter vi forgjeves etter en global ordensmakt vi kan henvende oss til.

Et hovedtema for miljødokumentarer er menneskets forbruk av jorden, drevet av reelle og innbilte behov, av sult og grådighet. Vi er vant til å tenke på naturen som den levende biosfæren, og der noen av årets viktigste dokumentarer, som Sea of Shadows, handler om truslene mot utrydningstruede arter, viser to andre dokumentarfilmer, EARTH og Anthropocene – the Human Epoch, at også stein og jordsmonn bør regnes med.

Østerrikske Nikolaus Geyrhalters EARTH skildrer hvordan selv jorden gradvis og stedvis blir rasert av industriens endeløse etterspørsel etter råmaterialer. Fjell blir sprengt bort i marmorbruddene i italienske Carrara og forstedene i California. Arbeiderne Geyrhalter intervjuer trekker unnskyldende på skuldrene og sier at jo, selvsagt er det litt trist, men hva kan de gjøre – de trenger jobben. Først når vi kommer til fracking-områdene i Canada ser vi en full miljøkatastrofe med giftstoffer og kjemikalier. Den glidende overgangen mellom inngrep i jord, fjell og stein, som først og fremst ødelegger landskapet estetisk, og raseringen av økosystemer, stiller et åpent spørsmål om hvor grensen går mellom nøytrale inngrep og klanderverdig rovdrift, mellom lovlig naturutnyttelse og kriminell plyndring. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Moderne byggeklosser

Neste sak

Narrespill i Nord-Syria

Andre saker om Dokumentar

Wisemans hverdagsepos

Over et halvt århundre har den amerikanske filmskaperen og samtidskronikøren Frederick Wiseman

0 kr 0