Pogromene Vesten ignorerte

Antisemittismen fikk fritt spillerom i den russiske borgerkrigen (1917–1922), spesielt i Ukraina hvor de kontrarevolusjonære styrkene var gjennomsyret av konspirasjonsteorien om jødebolsjevismen. Det hindret ikke de vesteuropeiske landene i å støtte dem.

desember 2019
Militæret viser seg fram i Kiev 22. mai under markeringen av 140-årsdagen til den ukrainske nasjonalhelten Symon Petljura, som ledet den nasjonalistiske opprørshæren mot bolsjevikene i 1918–1920. Foto: Olena Khudiakova, Zuma press / NTB Scanpix.

Den 21. januar innviet Ukrainas visestatsminister og kulturminister en frise av Symon Petljura på et bygg i gata oppkalt etter ham i Kiev. Myndighetene ser på Petljura, som var øverstkommanderende for de ukrainske nasjonalisttroppene i 1918–1920, som en nasjonalhelt og hadde allerede i oktober 2017 æret ham med en statue i Vinnytsa sørvest for Kiev. Det til tross for at han sto bak pogromer der flere titalls tusen jøder mistet livet.

Disse massakrene fant sted under borgerkrigen mellom (hovedsakelig) bolsjevikene og ulike kontrarevolusjonære «hvite» arméer i det gamle tsarriket. Mange av bolsjevikenes fiender mente at revolusjonen var et jødisk komplott og i forlengelsen at det skjulte seg en kommunist bak enhver jøde. 1500 pogromer herjet i Russland, Hviterussland og spesielt Ukraina, hvor denne konspirasjonsteorien fikk sitt mest ødeleggende uttrykk i en tid da oppløsningen av Det russiske riket vekket håp om uavhengighet. Foruten den hvite Frivilligarmeen ledet av general Anton Denikin og Den røde armé, var også nasjonalisthæren til Petljura involvert i borgerkrigen. Fra mars–april 1919 deltok også væpnede bondegrupper kalt den grønne armé.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal