En bemerkelsesverdig hendelse i 2014 var hvordan Thomas Pikettys Kapitalen i det 21. århundret – et økonomisk verk på nesten 1000 sider i originalspråket – solgte flere millioner eksemplarer verden over og ble omfavnet av helt ulike deler av det politiske spekteret. Boka, viste det seg, ble utgitt i et svært opportunt øyeblikk.
Åpenbart hadde måten regjeringene svarte på den økonomiske krisen i 2008, ved å redde bankene og overføre kostnadene til befolkningene gjennom nedskjæringspolitikk, forsterket den folkelige misnøyen mot økonomiske forskjeller, griske banker og milliardærer på skatteflukt – en stemning som brøt med den politiske nøysomheten fra foregående tiår. Men det påfallende var at man uten Piketty så ut til å fullstendig mangle redskapene for å forstå bakgrunnen for misnøyen. Begreper som kapital og klasse hadde langt på vei forsvunnet ut av vokabularet, siden de var forbundet med en marxisme som siden 1970- og 80-tallet var blitt kritisert og diskreditert. (…)
