Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for i stedet å snakke om kultur og diskurs. Tiden er overmoden for å reaktualisere kapitalismekritikken, mener Mikkel Bolt i sin nye bok.

En bemerkelsesverdig hendelse i 2014 var hvordan Thomas Pikettys Kapitalen i det 21. århundret – et økonomisk verk på nesten 1000 sider i originalspråket – solgte flere millioner eksemplarer verden over og ble omfavnet av helt ulike deler av det politiske spekteret. Boka, viste det seg, ble utgitt i et svært opportunt øyeblikk.

Åpenbart hadde måten regjeringene svarte på den økonomiske krisen i 2008, ved å redde bankene og overføre kostnadene til befolkningene gjennom nedskjæringspolitikk, forsterket den folkelige misnøyen mot økonomiske forskjeller, griske banker og milliardærer på skatteflukt – en stemning som brøt med den politiske nøysomheten fra foregående tiår. Men det påfallende var at man uten Piketty så ut til å fullstendig mangle redskapene for å forstå bakgrunnen for misnøyen. Begreper som kapital og klasse hadde langt på vei forsvunnet ut av vokabularet, siden de var forbundet med en marxisme som siden 1970- og 80-tallet var blitt kritisert og diskreditert. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Les også

Forrige sak

Den morderiske myten om jødebolsjevismen

Neste sak

Hinsides reparasjon

Mer Politisk filosofi

Sartres nei

I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke med engasjement og opprør seg. Siden har medieekshibisjonisme og akademisk tilbaketrekning kjennetegnet de intellektuelle i Frankrike.

Sivilisasjonens speilbilde

Siden Freud lanserte begrepet for over hundre år siden, har narsissisme blitt brukt til å forklare menneskets forfengelighet og samfunnsmessig forfall.

Marx og oss

I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal kapitalismekritikk. Dersom marxismen skal ha noen framtid må dens utøvere imidlertid kunne svare på og ta inn over seg vennligsinnet kritikk.

En verden å vinne

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye bok om kapitalkritikk og en ny oversettelse av Det kommunistiske partis manifest.

Fremmede i et fremmed land

Det virkelige spørsmålet er ikke om innvandrere er en reell trussel mot Europa, men hva denne besettelsen sier om Europa. En erkjennelse av at vi alle er snåle galninger, er det eneste håpet for en sameksistens av ulike levesett.

0 kr 0