Hvor er de 43?

43 forsvunne lærerstudenter har blitt et symbol for meksikanerne på et dysfunksjonelt rettsvesen og ledere som begår ugjerninger ustraffet.

Fra en demonstasjon utenfor den meksikanske ambassaden i Buenos Aires, 20. november 2014. Foto: Patricio Murphy / Shutterstock.

Hvor er de 43? Spørsmålet som står skrevet på husvegger rundt forbi i meksikanske byer, hjemsøker landet som statssekretær for menneskerettigheter, Alejandro Encinas Rodríguez, har kalt en «gigantisk umerket massegrav».1La Jornada, Mexico by, 4. februar 2019.

Spørsmålet dreier seg om forsvinningen til 43 studenter fra lærerhøyskolen Ayotzinapa, samt drapet på seks personer i byen Iguala i delstaten Guerrero 26. september 2014. Og det leder uunngåelig til et annet spørsmål: Hvem sto bak? Alle uavhengige granskere har endt med samme svar: den meksikanske staten. Alle har kommet fram til at de føderale styrkene var involvert. Dermed er tallet 43 blitt et symbol for meksikanere på ledere som begår ugjerninger ustraffet og et dysfunksjonelt rettsvesen.

Alternativ sannhet

Studenter på de rurale lærerskolene i Mexico har lenge «kapret» busser, både som et politisk virkemiddel i seg selv og som en måte å komme seg til politiske markeringer på. Praksisen har vært så utbredt at busselskapene ofte har måttet forhandle med myndighetene og studentene. På den skjebnesvangre septemberkvelden i 2014 kapret studenter i Ayotzinapa flere rutebusser for å dra til Iguala, hvor de skulle samle inn penger for å dra videre til en minnesmarkering for studentmassakrene i Tlatelolco i 1986 – en tradisjon på skolen som utdanner landsbylærere i en av Mexicos fattigste regioner.

Den offisielle etterforskningen konkluderte raskt med at ordføreren i Iguala, José Luis Abarca Velázques, en lokal pamp med bånd til organisert kriminalitet, ba lokalpolitiet pågripe studentene, av frykt for at de skulle forstyrre et politisk arrangement kona hans arrangerte. Politiet skal så ha overlatt studentene til en lokal narkobande, Los Guerreros Unidos, som skal ha drept dem og brent likene i en søppelfylling i den lille nabobyen Cocula.

Denne versjonen av hendelsene støtter seg på tilståelser fra angivelige bandemedlemmer og et DNA-spor fra en av studentene, Alexander Mora Venancio, tatt fra en beinrest funnet i en plastsekk nær fyllingen. 27. januar 2015 mente daværende riksanklager Jésus Murillo Karam at dette hendelsesforløpet var den «historiske sannheten» og avsluttet etterforskningen.

Men etter en iherdig innsats fra pårørende, internasjonale organisasjoner, aktivister og journalister er ikke den «historiske sannheten» like åpenbar lenger. FN mener den offisielle versjon er «uholdbar» og at vitneforklaringene som lå til grunn for etterforskningen til riksanklagerens kontor (PRG), det føderale politiet og marine-sekretariatet, ble avgitt under tortur.2«Doble injusticia. Informe sobre violaciones de derechos humanos en la investigación del caso Ayotzinapa», kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter, Mexico, mars 2018.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bevisforspillelser

De pårørende engasjerte menneskerettsorganisasjonen Argentinsk rettsmedisinsk antropologteam (EAAF), som avdekket at ikke bare lokalpolitiet var på åstedet, men at også fem patruljer fra føderalpolitiet, kjøretøy fra delstatspolitiet, samt to militærpatruljer fra 27. infanteribataljon som har base i Iguala. De argentinske rettsantropologene tilbakeviste også at 43 lik kan ha blitt brent i fyllingen i Cocula og påpekte at de ikke kunne verifisere at beinresten faktisk tilhører Mora Venancio.

Fra mars 2015 til april 2016 etterforsket Gruppen av tverrfaglige uavhengige eksperter (GIEI) saken på oppdrag fra Den interamerikanske menneskerettskommisjonen. Gruppen avdekket at sjefen for det meksikanske kriminalpolitiet AIC, Tomàs Zerón, hadde besøkt fyllingen 28. oktober uten å notere det i saksmappen. Besøket fant sted over en måned etter gjerningene, men like før beinresten dukket opp. I sin sluttrapport påpeker GIEI at det finnes et senter for strategiske operasjoner i Iguala, der politiet, hæren og jurister fra PRG overvåket studentene ved Ayotzinapa i lang tid før drapene.3«Informe Ayotzinapa II. Avances y nuevas conclusiones sobre la investigación, búsqueda y atención a la víctimas» (PDF), Gruppen av tverrfaglige uavhengige eksperter (GIEI), 24. april 2016.

Da Den interamerikanske menneskerettskommisjonens mandat var løpt ut (og den meksikanske staten ikke fornyet det) hadde ekspertgruppen påvist 17 spor som PRG hadde oversett. Rapporten deres viser at hæren i 2016, to år etter ugjerningene, destruerte 25 geværer som tilhørte lokalpolitiet i Iguala, deriblant våpnene brukt i angrepet på lærerstudentene. I tillegg gikk det tre år før PGR oppsøkte basen til 27. bataljon i Iguala for å beslaglegge originalfilene fra videoovervåkningen på gjerningsnatten. Hæren annonserte da at harddisken med videobildene på var blitt ødelagt og byttet ut. PGR skal også ha ventet i fire år før de ba lokalpolitiet dokumentere sine operasjoner, personallister, patruljer og våpen brukt 26. og 27. september 2014. Litt senere fikk meksikanerne vite at regjeringen hadde overvåket de internasjonale ekspertene med den israelske spionvaren Pegasus.4Undersøkelser fra journalister og NGO-er har avdekket at PGR brukte denne programvaren for å overvåke journalister og menneskerettsforkjempere. Se også «Noen stemmer, andre jukser», Le Monde diplomatique, november 2017.

Àngela María Buitago fra GIEI mener folk i regjeringsapparatet til tidligere president Enrique Peña Nieto må etterforskes hvis man skal komme til bunns i hva som skjedde med de 43 studentene fra Ayotzinapa i september 2014. De har, ifølge henne, stått bak «tildekningen, ødeleggelsen eller endringen av sentrale bevis i etterforskningen», dermed er «det avgjørende å få vite hvem de beskyttet og hvorfor».5 Proceso, Mexico by, 2. juli 2019.

Nytt håp

De rurale lærerskolene har røtter i den meksikanske revolusjonen, og har ofte vært arnested for venstreorganisasjoner, og av den grunn blitt utsatt for mye vold og trakassering fra ordensstyrkene. Dermed kan det ikke utelukkes at drapene hadde et ideologisk motiv. Ayotzinapa sto dessuten på en hemmelig liste over organisasjoner som president Nietos rådgivere mente utgjorde en trussel mot landets sikkerhet.6Anabel Hernández, La Verdadera Noche de Iguala: La historia que el gobierno quiso ocultar, Grijalbo, Mexico by, 2016. Men en annen hypotese dukket opp i løpet av etterforskningen, nemlig muligheten for at studentene ved et uhell kapret en rutebuss lastet med narkotika, Costa Lina 2513. Dette sporet ble lenge ignorert av den offisielle etterforskningen, selv om Iguala var blitt et knutepunkt for heroinsmugling til USA.

Da GIEIs mandat løp ut, anbefalte de å utvide etterforskningen åtte kilometer vestover, til Mezcala og Huitzuco. I Mezcala ligger det gullgruver, som var eid av Goldcorp før de i 2017 ble solgt til et annet kanadisk selskap, LeaGold. Gruveområdet har vært åsted for mye organisert kriminalitet – utpressing, kidnapping, drap og tvungne forsvinninger – som innbyggerne og gruvearbeiderne har fordømt, uten at myndighetene eller selskapets ledelse har brydd seg nevneverdig.7Se «Mexique. Dans la ceinture d’or, les mineurs sont livrés aux cartels», L’Humanité, Saint-Denis, 21. april 2015.

I juni i fjor lekket det en video av et brutalt avhør av en mistenkt som PGR og underavdelingen for organisert kriminalitet, Seido, hadde arrestert i forbindelse med sin etterforskning av saken. Videoen viser at PGR og Seido siden oktober 2014 hadde visst at studentene kunne ha blitt kjørt til gruvelandsbyen Mezcala og overlatt til en lokal bande tilknyttet Guerreros Unidos kalt «Los Peques».

På tross av innsatsen fra uavhengige etterforskere og de pårørende har ingen i det føderale statsapparatet blitt etterforsket, og de 43 fra Ayotzinapa er ennå ikke funnet. Et nytt håp ble vekket i juni 2018, da en føderal domstol beordret gjenåpning av saken og opprettelse av en uavhengig granskningskommisjon som ikke var underlagt PRG. Denne «sannhets- og rettferdighetskommisjonen» ble en realitet i januar i fjor, etter at Andrés Manuel López Obrador hadde tiltrådt som president. GIEI har også blitt kalt inn for å gjenoppta arbeidet sitt. Utfallet av etterforskningen, og om det blir noen rettsforfølgelse mot de skyldige, vil vise om den nye regjeringen har vilje og mulighet til å skape reell endring i Mexico.

Oversatt av redaksjonen

Fotnoter   [ + ]

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Konservativ kollaps i Latin-Amerika

Neste sak

Planøkonomiens seier

Andre saker om Mexico

Default thumbnail

Evig narkokrig

President López Obrador lovet i valgkampen å endre strategi i Mexicos mislykkede

En litt bedre Nafta

Den reviderte nordamerikanske frihandelsavtalen begrenser investorenes makt og krever høyere lønninger. Men

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.