President López Obrador lovet i valgkampen å endre strategi i Mexicos mislykkede krig mot narkotikakartellene. Ingenting tyder så langt på at han vil lykkes.
43 forsvunne lærerstudenter har blitt et symbol for meksikanerne på et dysfunksjonelt rettsvesen og ledere som begår ugjerninger ustraffet.
Et år etter at Andrés Manuel López Obrador tiltrådte har meksikanerne stor tiltro til presidenten, men valgløftet om en «fjerde forvandling» stanger mot fiendtlige finansmarkeder og en truende nabo i nord.
Den reviderte nordamerikanske frihandelsavtalen begrenser investorenes makt og krever høyere lønninger. Men veien er ennå lang før handelsmodellen fra 90-tallet er en saga blott.
Etter 14 måneder med en tidvis bitter dialog ble United States-Mexico-Canada Agreement (USMCA) signert 1. oktober. Til de fire involverte ledernes store lettelse.
1. juli skal meksikanerne velge 500 folkevalgte, 128 senatorer, 9 guvernører og en ny president. Venstrekandidaten Andrés Manuel Lopéz Obrador leder suverent på meningsmålingene. Vil han, som så mange før ham, stanses av valgfusk?
Nytten av presidentvalget i Mexico neste år er tvilsom for mange meksikanere. Tidligere valg har vært gjennomsyret av fusk, noe som spesielt har rammet venstrekandidaten Andrés Manuel López Obrador.
Meksikanske medier har i hundre år vært et propagandaverktøy for landets dominerende parti. Det lovet «tv-presidenten» Peña Nieto å endre påi 2012. Men lite har skjedd siden.
Trump-administrasjonens planer om å reforhandle Nafta-avtalen har fått Mexicos politiske elite til å vakle under presset fra en politikk de selv har støttet i tretti år.
Donald Trumps utfall mot Mexico har sparket i gang den meksikanske valgkampen halvannet år før valget. En kandidat skiller seg allerede ut, venstrehåpet Andrés Manuel López Obrador som her forteller om sin strategi mot Trump.
Tortur, massakrer og forsvinninger er blitt en del av hverdagen i Mexico. Volden til narkogjengene er tett knyttet til en voldelig subkultur som også finnes i staten. Sergio González Rodríguez har avdekket disse båndene mellom politikere, politi og kriminelle. Her forteller han om sitt møte med volden.
Etter at politiet sendte 43 studenter til et narkokartell for å bli drept, har raseriet økt blant meksikanerne. Politikerne sitter så dypt i lomma på kartellene, at landet er blitt økonomisk avhengig av narkopengene.
I havnebyen Lázaro Cárdenas på den meksikanske vestkysten, klarte narkokartellet Tempelridderne å ta fullstendig over havna og gruvedriften. Hæren måtte gripe inn for å få dem bort.
Mexicos president har splittet landets venstreside med omstridte reformer. 20 år etter at frihandelsavtalen Nafta ruinerte landets industri er turen kommet til energisektoren.
Hver femte ungdomsskoleelev i Mexico undervises via satellitt-tv, i skoler uten driftsbudsjett. Landets høyreregjering prioriterer heller å forsterke de sosiale ulikhetene med å gi de velstående privatskolene skattefritak og bonuser for gode resultater på de nasjonale prøvene. Men nå skal internett redde det offentlige skolesystemet.
Maquiladora-ene, de meksikanske fabrikkene som er blitt et symbol på arbeidsforhold fra en annen tid, påfører befolkningen lidelse også når de legger ned eller kutter produksjonen. Arbeidsmarkedet blir enda mer nådeløst etter hvert som køene for å få dagsjobb vokser.
I 1994 gjorde zapatistene i Chiapas i Mexico opprør for «demokrati, frihet og rettferdighet». Etter mye medieomtale på 90-tallet har det vært stille de siste årene. Hvor står zapatistenes kamp femten år senere?
«Krigen» mot narkohandelen i Mexico har vært fullstendig feilslått, så feilslått at president Felipe Calderón nå går
inn for å legalisere visse stoffer. I 2006 ble hæren satt inn for å bekjempe kartellene uten at det har fått bukt med volden
som følger i narkoens kjølvann, snarere tvert imot: Så langt i 2008 har 3800 blitt ofre for narkohandelens brutale forretningslogikk.
Le Monde diplomatique har besøkt «narkodelstaten» Sinaloa, der det antas at 60 prosent av økonomien er knyttet til narkotika.
En meksikaner har overtatt rollen som spekulasjonskapitalismens store helt. Carlos Slim har skjøvet Bill Gates ett hakk ned på listen og regnes nå som verdens nest rikeste. I mediene framstår han nøktern, arbeidsom og altruistisk. Men hva er den egentlig hemmeligheten bak mannen som eier halve Mexico?
Frihandelsavtalen NAFTA har hatt ødeleggende virkninger på Mexicos landbruk. I de 17 årene som har gått siden avtalen trådte i kraft har sterkt subsidierte amerikanske landbruksprodukter oversvømt landet og ruinert millioner av småbønder. Mens USA fortsetter å beskytte sitt landbruk, vil ikke de meksikanske lederne stevne USA for avtalebrudd. Resultatet er at Mexico er blitt avhengig av et oversubsidiert amerikanske landbruk. Og verre skal det bli. I år fullbyrdes liberaliseringen av handelen med landbruksprodukter mellom Canda, USA og Mexico.
Da dommerne i den føderale valgdomstolen utpekte Felipe Calderón som Mexicos neste president, førte dette til en folkebevegelse Mexico aldri hadde sett liknende til. De meksikanske myndighetene svarte med en maktdemonstrasjon ? regjeringens politimakt ender som oftest med grove brudd på Menneskerettighetene. Delstaten Oaxaca har siden den 22. mai vært merket av denne sosiale konflikten, og guvernøren har brukt alle midler for å splitte, terrorisere og svekke den sosiale bevegelsen. Opprørerne har inntatt rådhus, statlige byggverk, hoteller og delstatens flyplass. Det foregår en omfattende kampanje preget av fredelig sivil ulydighet. Dette er en av de fattigste regionene i hele landet, men her finnes Mexicos største biodiversitet
Zapatistene har bygget opp autonomi gjennom egne soner kalt caracoles (spiraler) og «råd for godt styre» (Juntas de buen gobierno). Disse fungerer som samordningsinstanser for de autonome kommunene i hvert område. Ifølge deres subcomandante Marcos er vinden som kommer nedenfra, opprørets og verdighetens vind. Den representerer et håp om å forvandle opprør til frihet og verdighet. I Chiapas har de funnet nye måter å organisere samfunnet på
De meksikanske myndighetene viste til kampen mot smugling av narkotika, våpen og mennesker, da de i juli iverksatte Plan Sør for å skjerpe grensekontrollen til USA. Kritikerne er likevel ikke i tvil: Bruken av hær og politi bidrar til å kriminalisere innvandringen og legger til rette for korrupsjon og menneskesmugling.
Journalisten Sergio Gonzáles Rodrígues har gjennom flere år fulgt denne saken, og antyder at forbindelsene mellom visse kriminelle miljøer og den økonomiske og politiske makten er det som hindrer en reell etterforskning og oppklaring av disse drapene, som i stor grad rammer fattige kvinner.