Kategori

Mexico

«Taxien stopper brått … »

Av /

Tortur, massakrer og forsvinninger er blitt en del av hverdagen i Mexico. Volden til narkogjengene er tett knyttet til en voldelig subkultur som også finnes i staten. Sergio González Rodríguez har avdekket disse båndene mellom politikere, politi og kriminelle. Her forteller han om sitt møte med volden.

Narkostatlig terror

Av og /

Etter at politiet sendte 43 studenter til et narkokartell for å bli drept, har raseriet økt blant meksikanerne. Politikerne sitter så dypt i lomma på kartellene, at landet er blitt økonomisk avhengig av narkopengene.

Gudfaren i Michoacán

Av /

I havnebyen Lázaro Cárdenas på den meksikanske vestkysten, klarte narkokartellet Tempelridderne å ta fullstendig over havna og gruvedriften. Hæren måtte gripe inn for å få dem bort.

Lærer uten lærere

Av /

Hver femte ungdomsskoleelev i Mexico undervises via satellitt-tv, i skoler uten driftsbudsjett. Landets høyreregjering prioriterer heller å forsterke de sosiale ulikhetene med å gi de velstående privatskolene skattefritak og bonuser for gode resultater på de nasjonale prøvene. Men nå skal internett redde det offentlige skolesystemet.

Fra vondt til verre i Tijuanas maquiladoras

Av /

Maquiladora-ene, de meksikanske fabrikkene som er blitt et symbol på arbeidsforhold fra en annen tid, påfører befolkningen lidelse også når de legger ned eller kutter produksjonen. Arbeidsmarkedet blir enda mer nådeløst etter hvert som køene for å få dagsjobb vokser.

Hva skjedde med zapatistene?

Av /

I 1994 gjorde zapatistene i Chiapas i Mexico opprør for «demokrati, frihet og rettferdighet». Etter mye medieomtale på 90-tallet har det vært stille de siste årene. Hvor står zapatistenes kamp femten år senere?

Narkokrigen alle taper

Av og /

«Krigen» mot narkohandelen i Mexico har vært fullstendig feilslått, så feilslått at president Felipe Calderón nå går inn for å legalisere visse stoffer. I 2006 ble hæren satt inn for å bekjempe kartellene uten at det har fått bukt med volden som følger i narkoens kjølvann, snarere tvert imot: Så langt i 2008 har 3800 blitt ofre for narkohandelens brutale forretningslogikk. Le Monde diplomatique har besøkt «narkodelstaten» Sinaloa, der det antas at 60 prosent av økonomien er knyttet til narkotika.

Carlos Slim – statssubsidienes mann

Av og /

En meksikaner har overtatt rollen som spekulasjonskapitalismens store helt. Carlos Slim har skjøvet Bill Gates ett hakk ned på listen og regnes nå som verdens nest rikeste. I mediene framstår han nøktern, arbeidsom og altruistisk. Men hva er den egentlig hemmeligheten bak mannen som eier halve Mexico?

Den sosiale bevegelsen i Oaxaca

Av og /

Da dommerne i den føderale valgdomstolen utpekte Felipe Calderón som Mexicos neste president, førte dette til en folkebevegelse Mexico aldri hadde sett liknende til. De meksikanske myndighetene svarte med en maktdemonstrasjon ? regjeringens politimakt ender som oftest med grove brudd på Menneskerettighetene. Delstaten Oaxaca har siden den 22. mai vært merket av denne sosiale konflikten, og guvernøren har brukt alle midler for å splitte, terrorisere og svekke den sosiale bevegelsen. Opprørerne har inntatt rådhus, statlige byggverk, hoteller og delstatens flyplass. Det foregår en omfattende kampanje preget av fredelig sivil ulydighet. Dette er en av de fattigste regionene i hele landet, men her finnes Mexicos største biodiversitet

Til venstre, der hjertet sitter

Av /

Zapatistene har bygget opp autonomi gjennom egne soner kalt caracoles (spiraler) og «råd for godt styre» (Juntas de buen gobierno). Disse fungerer som samordningsinstanser for de autonome kommunene i hvert område. Ifølge deres subcomandante Marcos er vinden som kommer nedenfra, opprørets og verdighetens vind. Den representerer et håp om å forvandle opprør til frihet og verdighet. I Chiapas har de funnet nye måter å organisere samfunnet på

Kirkegården uten kors

Av og /

De meksikanske myndighetene viste til kampen mot smugling av narkotika, våpen og mennesker, da de i juli iverksatte Plan Sør for å skjerpe grensekontrollen til USA. Kritikerne er likevel ikke i tvil: Bruken av hær og politi bidrar til å kriminalisere innvandringen og legger til rette for korrupsjon og menneskesmugling.

Tre hundre uoppklarte mord

Av /

Journalisten Sergio Gonzáles Rodrígues har gjennom flere år fulgt denne saken, og antyder at forbindelsene mellom visse kriminelle miljøer og den økonomiske og politiske makten er det som hindrer en reell etterforskning og oppklaring av disse drapene, som i stor grad rammer fattige kvinner.

0 kr 0
Gå til Toppen