Alle minnemarkeringer er politiske. Man holder høytidelige taler med en ofte konvensjonell og repetitiv stil, der tomme ord ofte dekker over underliggende intensjoner. Det ble igjen tydelig på 75. årsmarkeringen for frigjøringen av utryddelsesleiren Auschwitz 27. januar, da alle landene som deltok på markeringen la fram sin historiske (re)visjon. I Israel sa historikeren Zeev Sternhell rett ut at i år ble folkemordet brukt som «påskudd for annektering» av palestinske territorier (Haaretz 31. januar). De overlevende ble tatt som gisler og redusert til statister, ifølge ham, mens det var deres lidelser og kamp som offisielt skulle minnes.
I april vil en ny minnemarkering finne sted i Buchenwald, den første konsentrasjonsleiren som ble frigjort på tysk jord. Minnestedet ligger i Thüringen, hvor høyreradikale Alternative für Deutschland (AfD) er delstatsparlamentets nest største parti etter at det fikk 23,4 prosent av stemmene i valget i oktober, bak venstrepartiet Die Linke (31 prosent). I Buchenwald, som i Dachau, Sachsenhausen og Ravensbrück, har AfD-medlemmer forstyrret besøkende og kommet med holocaustfornektende uttalelser. Direktøren for minnestedet, Volkhard Knigge, ser disse hendelsene som et «stadig alvorlig tegn på at den historiske bevisstheten svekkes» (Der Spiegel, 23. januar). Det har han utvilsomt rett i, men Minnestedet Buchenwald har selv vært med på en omskrivning av den antifascistiske kampen som utilsiktet kan ha bidratt til denne svekkelsen.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
