Antifascistenes tapte kamp om fortiden

Frigjøringen av konsentrasjonsleiren Buchenwald i april 1945 gjorde slutt på enorme lidelser. Mens glansbildet av de kommunistiske fangenes heltedåder i leiren ble aktivt brukt i DDRs propaganda, er de etter Berlinmurens fall nesten blitt visket ut av historien.

Alle minnemarkeringer er politiske. Man holder høytidelige taler med en ofte konvensjonell og repetitiv stil, der tomme ord ofte dekker over underliggende intensjoner. Det ble igjen tydelig på 75. årsmarkeringen for frigjøringen av utryddelsesleiren Auschwitz 27. januar, da alle landene som deltok på markeringen la fram sin historiske (re)visjon. I Israel sa historikeren Zeev Sternhell rett ut at i år ble folkemordet brukt som «påskudd for annektering» av palestinske territorier (Haaretz 31. januar). De overlevende ble tatt som gisler og redusert til statister, ifølge ham, mens det var deres lidelser og kamp som offisielt skulle minnes.

I april vil en ny minnemarkering finne sted i Buchenwald, den første konsentrasjonsleiren som ble frigjort på tysk jord. Minnestedet ligger i Thüringen, hvor høyreradikale Alternative für Deutschland (AfD) er delstatsparlamentets nest største parti etter at det fikk 23,4 prosent av stemmene i valget i oktober, bak venstrepartiet Die Linke (31 prosent). I Buchenwald, som i Dachau, Sachsenhausen og Ravensbrück, har AfD-medlemmer forstyrret besøkende og kommet med holocaustfornektende uttalelser. Direktøren for minnestedet, Volkhard Knigge, ser disse hendelsene som et «stadig alvorlig tegn på at den historiske bevisstheten svekkes» (Der Spiegel, 23. januar). Det har han utvilsomt rett i, men Minnestedet Buchenwald har selv vært med på en omskrivning av den antifascistiske kampen som utilsiktet kan ha bidratt til denne svekkelsen.
(…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Til neste gang verden går under

Neste sak

Isbryternes geopolitikk

Mer Historie

Galskapen i kjøttet

Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.

Natta vi tapte

I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.

«Vi er alle grekere»

I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.

Sovjetunionens problemfylte planer

Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.

0 kr 0