Ekstremglobaliseringens endepunkt

Koronakrisen har tvunget regjeringene til å prioritere sine borgeres behov og bryte med ideene og reglene som i tretti år har skapt en ekstrem globalisering. Det er nå vanskelig å se for seg at alt skal gå tilbake til slik det var før krisen.

Foto: Guillaume Bolduc, Unsplash.

Koronapandemien kan bety slutten for ekstremglobaliseringen, for dette økonomiske regimet skreddersydd for multinasjonale private selskaper som de siste tiårene har påført folk og planeten enorme kostnader. Mektige næringsinteresser som har alt å tjene på status quo vil forsøke å forhindre det. De er nå i «krisekapitalismemodus» og forsøker å sikre seg enda mer av det samme. Mange politiske ledere mangler dessuten fantasien eller motet til å gjennomføre en framsynt forvandling – om de ikke aktivt støtter næringslivslobbyene.

Det finnes samtidig fire store grunner til at koronakrisen er en enestående anledning til progressiv endring. For tiden er overmoden for en positiv versjon av sjokkdoktrinen, det vil si å snu opp ned på det fenomenet den amerikanske journalisten Naomi Klein har beskrevet, der mektige interesser utnytter kriser til å forme verden i deres bilde.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

«Vi holder deg i live»

Neste sak

En forsmak på klimakrisen

Mer Økonomi

0 kr 0