Hver delstat i USA har sin egen historie med koronaviruset. I Texas startet det brått 6. mars, da den demokratiske ordføreren i delstatshovedstaden Austin, Steve Adler, erklærte kommunal unntakstilstand og avlyste den kjente festivalen South by South-west (SXSW) en uke før den skulle gå av stabelen. Det var ennå ikke oppdaget noen tilfeller av Covid-19 i byen. Adler tok beslutningen etter at flere California-selskaper, som Apple, Facebook, Intel og Netflix, kansellerte sine arrangementer på festivalen, fordi de ikke ville at deres ansatte skulle være i kontakt med en halv million festivalgjengere fra hele verden.
SXSW er en viktig festival for amerikansk kulturliv. I femten dager samles eliten innen underholdning, musikk, film og teknologi. Mellom konsertene skulle festivalgjengerne i år kunne høre foredrag og debatter med så forskjellige folk som Kim Kardashian-West, Noam Chomsky og Twitter-sjef Jack Dorsey. Platinapass som ville gi tilgang til alle konsertene og konferansene kostet 1600 dollar. Festivalen er levebrød for en liten hær av sesongarbeidere innen alt fra hotelldrift og sjåførtjenester til pizzalevering. Festivalavlysningen var et forvarsel om den økonomiske katastrofen og helsekrisen som snart skulle ramme USA.
Dagen etter unntakstilstanden var annonsert var et femtitalls ledere og medlemmer av Det republikanske partiet i Texas (RPT) samlet i en evangelisk kirke på Guadalupe Street i sentrum av Austin. Formålet med møtet, opplyste partileder James Dickey i mikrofonen, var å rekruttere frivillige til den kommende valgkampen. «Vi er på defensiven», advarte æresgjesten Karl Rove, tidligere rådgiver for president (og teksaner) George W. Bush og nå kommentator på Fox News og i Wall Street Journal. I november skal innbyggerne velge én senator og 36 representanter til Kongressen i Washington. De skal også velge de fleste delstatsrepresentantene, som samles annet hvert år under granittkuppelen i Capitol i Austin. Delstatsrepresentantene har makt over alle aspekter av teksanernes liv – skatt, helse, abort, våpen, transport og dødsstraff. 2020-valget er ekstra viktig, fordi det seirende partiet får dele inn valgkretsene på ny i sin favør, som etter hver tiårige folketelling.
Møtedeltakerne hadde ennå ikke innsett alvoret i koronaepidemien. De snakket om «hær av frivillige», «dør-til-dør», at håndtrykk var «sju ganger mer effektivt enn tv-reklame». Ordet virus ble bare nevnt én gang, i et utfall mot den demokratiske rivalen Beto O’Rourke og hans elendige prestasjon i Demokratenes nominasjonsvalg: «O’Rourke er politikkens koronavirus», spøkte en strateg som var kommet ens ærend med fly fra New Hampshire.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Så snudde koronaviruset opp ned på alt. To dager tidligere hadde børsindeksen Dow Jones opplevd sitt største fall siden 2008 med -10 prosent. 11. mars avbrøt basketligaen NBA sesongen. 12. mars erklærte Verdens helseorganisasjon at koronaviruset var en pandemi som snart ville utelukke alt det som virket selvfølgelig på dette politiske møtet: tilreisende med fly, et valgprogram hvor økonomien var på femteplass etter saker som religionsfrihet, beskyttelse av fostre og retten til å bære våpen. På noen uker ble arbeidsledigheten i USA større enn i 1933. Nær to millioner teksanere mistet jobben og oljeprisen sank til bunns. Selv valggjennomføringen er blitt usikker. Hvordan skal velgerne stemme? Personlig oppmøte? Via posten? Ingen vet.
«Kriminelt vage» kriterier
Da pandemien slo innover USA gikk Donald Trump først offensivt ut og stengte de ytre grensene, men innad i landet har han vært mer nonsjalant. Presidenten har mektige midler til rådighet som Defense Production Act, en lov som ble vedtatt på begynnelsen av Korea-krigen og åpner for å rekvirere store selskaper. Trump har brukt loven sporadisk, noen ganger på besynderlig vis (eksempelvis for å tvinge slakteriansatte til å møte opp på jobb til tross for helserisikoen). Men for det meste har han basert seg på frivillighet fra de store konsernene, og latt dem sette de økonomiske betingelsene. Resten av krisehåndteringen kan oppsummeres som et ønske om å få i gang økonomien igjen for enhver pris, om det så innebærer å bagatellisere sykdommens statistiske realitet.
Trump har også overlatt mye av krisehåndteringen til guvernørene. De femti delstatene har tatt på seg ansvaret med i all hast å skaffe masker, respiratorer og tester, for så å bli anklaget av presidenten for ikke å ha gjort nok. Guvernørene har på sin side klaget på manglende føderal koordinering, som har tvunget dem til å knive om tilgjengelig utstyr. «Vi ender alle opp med å by mot hverandre», sa guvernøren i delstaten New York, Andrew Cuomo, på en av sine daglige pressekonferanser i slutten av mars. «Vi har bokstavelig talt selskaper som ringer til oss og sier: ‘Beklager, California bød mer enn dere’. Det er som å være på eBay med femti andre delstater, hvor alle byr på en ventilator.»
I mai begynte landet å åpne igjen i full forvirring, både på grunn av den alvorlige helsesituasjonen og beslutningene til landets ledelse. Like før publiserte Det hvite hus en håndbok for delstater som vil heve restriksjonene. De tjue sidene skrevet med store bokstaver nevner ikke en eneste vitenskapelig studie, og en demokratisk senator i Connecticut har kalt kriteriene for gjenåpning «kriminelt vage». Men ikke alle kriteriene, for ett sier at en delstat bare kan åpne igjen hvis antall smittede synker 14 dager på rad.
«Det er slik Amerika er bygd»
Det var ikke tilfellet i Texas, hvor smittetallet var på vei opp da restriksjonene ble hevet 1. mai. Texas ble tidlig i nedstengningen et symbol for Republikanernes kamp for å få økonomien i gang igjen uten hensyn til helsekonsekvensene. Oppildnet av Trumps kall om å «frigjøre» delstatene samlet flere hundre demonstranter, en salig blanding av libertarianere, nasjonalister og vaksinemotstandere, seg foran Capitol i Austin 18. april. Flere eiere av barer og tatoveringsstudioer hyret også inn væpnede vakter for å trosse restriksjonene og holde åpent. Politiet grep noen ganger inn. I Odessa filmet lokale medier utenfor baren Big Daddy Zane’s politiet pågripe barsjefen og hans tilhengere som var væpnet med halvautomatiske rifler.
«Siden 1871 har det vært fullt lovlig i Texas å gå på gata med lange våpen uten tillatelse», forteller våpenhandler og instruktør Michael Cargill meg i Austin, under et kurs for et tjuetalls personer som vil gi dem bæretillatelse for kortere håndvåpen.1I 1871 fikk Texas sin første våpenlov, som forbød folk å gå med pistoler og revolvere uten tillatelse, men nevnte ikke noe om lange våpen som gevær. Cargill er en underlig skikkelse i delstatshovedstaden: en svart, homofil, republikansk våpenhandler som kjemper for å utvide retten til å gå med skytevåpen. Han oppfordrer svarte amerikanere til å hevde sin grunnlovsgitte rett til å eie våpen for å forsvare seg.
Cargill har måttet kjempe for at hans gun shop skulle få status som «essensiell virksomhet» under pandemien: «En politibetjent kom for å stenge butikken min etter en klage. Jeg opplyste ham om at det andre grunnlovstillegget [om retten til å bære våpen] er essensielt i den amerikanske grunnloven, og at i krisetider, med faren for opptøyer, har teksanerne rett til å beskytte seg.» Han fikk medhold fra Ken Paxton, generaladvokaten i Texas (en slags delstatsjustisminister). Cargill får derfor holde åpent så lenge pandemien varer, og har fått rekordmange nye kunder.
Texas er en av få av de forente statene som i en kort tid var uavhengig (med egen ambassade i London fra 1836 til 1845). Delstaten har opplevd flere separatistbølger. Sist gang var på 1980-tallet etter den andre oljekrisen. Mistroen mot de føderale myndighetene i Washington er sterkere her enn andre steder. På bakgrunn av de nokså lave dødstallene i delstaten (under 5 døde per 100 000 innbyggere i midten av mai, mot 140 i delstaten New York), mener Cargill at individets rettigheter har forrang foran folkehelsen. Han kritiserer guvernøren for å ha styrt via dekret under pandemien, «nesten som en diktator, mens grunnloven i Texas sier at lovgivende forsamling må innkalles under slike omstendigheter».
«Delstaten kan gi anbefalinger, men det er folket som må bestemme hvordan man skal handle», fortsetter han. «Det er slik Amerika er bygd. Er du redd for å bli syk, får du holde deg hjemme.» Cargill måtte stoppe våpenkursene sine i én måned. Og de er hans viktigste inntektskilde, siden han «ikke tjener særlig mye på å selge våpen». De økonomiske tapene bekymrer ham mer enn viruset, «som vil komme og gå i bølger i årevis, mens mange butikker ikke har råd til en tre måneder lang nedstengning».
Rabiat representasjon
På fritiden lager Cargill en ukentlig podkast om politikk og håndvåpen. I en nylig episode hadde han en frisør fra Dallas, Shelley Luther, som gjest. På få uker ble hun en nasjonal kjendis. Hennes kamp for å holde salongen sin åpen forvandlet seg raskt til en utfordring for de republikanske myndighetene i Texas. Hun fikk først en bot, men da hun ikke ga seg og fortsatte å lange ut i mediene ga domstolen i Dallas henne en uke i fengsel. «Det siste texaspolitikerne vil, er å sende en hvit, blond kvinne i fengsel», sier Cargill. Etter få dager samlet alle folkevalgte republikanere i delstaten seg til korstog for frisøren, og trosset dekretet til guvernør Greg Abbott. Trump forverret det hele da han hyllet Luther i et intervju på yndlingsprogrammet sitt, «Fox and Friends». Han tok også opp saken da Abbott besøkte Det hvite hus 7. mai. Like etter endret guvernøren dekretet sitt, delstatens høyesterett annullerte fengselsstraffen og nedstengningen ble opphevet i Texas.
«Denne kvinnen leide inn væpnede menn for å beskytte salongen sin og brøt dermed loven. Og guvernøren sprakk under presset», oppsummerer Mike Siegel, demokratisk kandidat i Kongress-valget, over telefon. I dette tilfellet, som i så mange andre, oppfører republikanerne seg som om den mest rabiate velgerfløyen representerer hele USA, noe meningsmålingene for tiden tilbakeviser. For å forklare republikanernes oppførsel trekker Siegel fram presset fra pengegiverne: «I Texas finnes det ingen øvre grense for valgkampbidrag. Abbott støttes økonomisk av selskaper som vil gjenåpne samfunnet så raskt som mulig. Disse folkene er mer opptatt av å beholde makten enn av å redde liv.»
Forsvarsløs økonomi
Trumps hovedargument for gjenvalg – økonomiens helse – er nå pulverisert. Dermed har republikanerne valgt å anklage ordførerne i de store byene, som ofte er demokrater, for å begrense amerikanernes grunnlovsfestede rettigheter og gjøre landet til et diktatur. De angriper enhver demokrat som har innført strenge karantenetiltak. Generaladvokat Paxton har truet med å rettsforfølge byrådet i Austin for det «orwellske» påbudet om å gå med munnbind.
I en delstat hvor politikerne er innbitte motstandere av inntektsskatt, finansieres delstaten av en cocktail av moms, skatt på fossil energiproduksjon og drivstoffavgift. Disse inntektene har falt drastisk i det som inntil nylig var en av USAs mest dynamiske økonomier – Texas produserer blant annet 40 prosent av den fossile energien utvunnet i landet. Hvert år siden 2012 har Austin hatt høyest vekst av storbyene i USA. Pandemien har lagt et lokk av taushet over denne økonomiske overopphetingen. Texas har tidligere overvunnet kriser takket være oljeprisen, som har svekket økonomien i ikke-produserende områder, men fylt bankkontoene i delstaten. Det omvendte er nå tilfellet. Oljelagrene flyter over av svart gull, mens stappfulle supertankere ligger i ro utenfor kysten, og i april ble prisen negativ for første gang i historien.
Uten oljen og andre støtdempere står den teksanske økonomien nå forsvarsløs overfor den kommende helsekatastrofen. Delstaten er på topp i antall borgere som ikke er dekket av helseforsikring. I USA er det ofte arbeidsgiverne som betaler for forsikringen, dermed kan bølgen av arbeidsledighet som nå farer over delstaten bli nådeløs. Som i resten av landet søker flere hundretusen innbyggere arbeidsledighetstrygd, og oversvømmer den underbemannede telefonveiledningen i Texas Workforce Commission (arbeidsetaten i Texas). Myndighetene vil ikke bli bløthjertet av den grunn: Delstatens høyesterett har gitt tillatelse til å kaste ut leietakere og kreve inn gjeld fra midten av juni, og dermed besegle en ubønnhørlig tilbakevending til business as usual.
Oversatt av redaksjonen
Maxime Robin er journalist.
- 1I 1871 fikk Texas sin første våpenlov, som forbød folk å gå med pistoler og revolvere uten tillatelse, men nevnte ikke noe om lange våpen som gevær.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
