/

Bolivias døende breer

Verdens isbreer trekker seg tilbake. I de bolivianske Andesfjellene har bresmeltingen skutt fart de siste tretti årene og truer nå jordbruket, kraftproduksjonen og vannforsyningen til millioner av mennesker.

I horisonten skimter jeg de mange tusen røde mursteinshusene i La Paz og tvillingbyen El Alto. Fjellet Chacaltaya (5395 meter over havet) ligger i Cordillera Real, tretti kilometer nord for Bolivias administrative hovedstad. Hundre meter fra toppen ender den slyngete veien i en liten parkeringsplass med utsikt over høysletta Altiplano. Vinden røsker i vinduslemmene til noen forlatte bygg som minner om skihyttene i Alpene. Denne malplasserte arkitekturen midt i Andesfjellene står som en påminnelse om at for et knapt tiår siden hadde Chacaltaya verdens høyestliggende alpinanlegg. Her trosset Bolivias velstående hårnålssvingene og høyde-syken for å stå på ski i den sørlige sommeren (fra desember til mars): I Bolivia er vinteren tørketid, mens det er i regntiden om sommeren det snør. Eller rettere sagt, snødde.

«Her lå det en femten meter tykk isbre på 1990-tallet», forteller Edson Ramirez og peker på fjellsiden hvor noen rustne, vridde metallstenger står igjen etter skitrekket. Vann- og breingeniøren ved Institutt for hydrologi og hydraulikk på universitetet Mayor de San Andrès (IHH-UMSA) i La Paz har i nær tretti år overvåket isbreene i den tropiske delen av Andesfjellene (den delen av fjellkjeden som strekker seg gjennom Venezuela, Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia). «I 2003 advarte jeg om at denne 18 000 år gamle breen ville forsvinne i 2015. Jeg var for optimistisk. Den siste isen smeltet mellom 2009 og 2011», sukker Ramirez. «Det er ekstremt urovekkende.» I dag er navnet alt som gjenstår av breen: Chacaltaya betyr «isbro» på aymara.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Bolsonaros autoritære ridetur

Neste sak

Med føttene i flammene

Andre saker om Bolivia

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.