Servilt språk, underdanig samfunn

På japansk kan man ikke henvende seg likt til en sjef som til en kollega, eller tiltale sine storesøsken på samme måte som sine småsøsken. Samfunnets hierarkiske struktur er støpt inn i språket.

august 2020
Foto: Tanaphong Toochinda / Unsplash.

For tiden opplever Japan sin største politiske krise siden 1947, da dagens grunnlov ble innført. Og krisen handler nettopp om hvorvidt borgerne vil godkjenne grunnlovsendringene som regjeringspartiet Liberaldemokratisk parti (LDP) lanserte i 2012. Med endringene forsøker statsminister og partileder Shinzo Abe å kvele grunnleggende demokratiske prinsipper.

Grunnloven fra 1947 erstattet grunnloven til Keiserriket Japan fra 1889, et rike som endte med å kaste seg ut i en aggressiv og morderisk kolonialistisk krig japanerne kaller «Femtenårskrigen» (1931–1945). Med den nye grunnloven gikk japanerne fra å være «undersåtter» til å bli «borgere», fra keiserstyre til folkesuverenitet. Den brutale bakgrunnen for den radikale endringen i styresett var det unevnelige blodbadet som fulgte den militærfascistiske japanske statens koloniekspansjon, samt den like unevnelige massebombingen av Tokyo 10. mars 1945 og atombombene som på noen sekunder utslettet byene Hiroshima og Nagasaki. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal