Foto: Tanaphong Toochinda / Unsplash.
/

Servilt språk, underdanig samfunn

På japansk kan man ikke henvende seg likt til en sjef som til en kollega, eller tiltale sine storesøsken på samme måte som sine småsøsken. Samfunnets hierarkiske struktur er støpt inn i språket.

For tiden opplever Japan sin største politiske krise siden 1947, da dagens grunnlov ble innført. Og krisen handler nettopp om hvorvidt borgerne vil godkjenne grunnlovsendringene som regjeringspartiet Liberaldemokratisk parti (LDP) lanserte i 2012. Med endringene forsøker statsminister og partileder Shinzo Abe å kvele grunnleggende demokratiske prinsipper.

Grunnloven fra 1947 erstattet grunnloven til Keiserriket Japan fra 1889, et rike som endte med å kaste seg ut i en aggressiv og morderisk kolonialistisk krig japanerne kaller «Femtenårskrigen» (1931–1945). Med den nye grunnloven gikk japanerne fra å være «undersåtter» til å bli «borgere», fra keiserstyre til folkesuverenitet. Den brutale bakgrunnen for den radikale endringen i styresett var det unevnelige blodbadet som fulgte den militærfascistiske japanske statens koloniekspansjon, samt den like unevnelige massebombingen av Tokyo 10. mars 1945 og atombombene som på noen sekunder utslettet byene Hiroshima og Nagasaki. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Opp av asken

Neste sak

USAs antipopulistiske demokratiskrekk

Andre saker om Japan

Japans skyldkompleks

Siden den økonomiske krisen på 1990-tallet har likhet og solidaritet gradvis måttet vike plassen for jiko

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.