Bamako, 5. september. Folk har samlet seg i hovedstaden for å vise sin støtte til militærkuppet i Mali, mens kuppledere fra Nasjonalkomité for folkets frelse (CNSP), som kastet president Ibrahim Boubacar Keita, diskuterer dannelsen av en overgangsregjering med representanter fra politiske partier og sivile organisasjoner. FOTO: AMADOU KEITA, REUTERS / NTB SCANPIX.

Statskupp i et land uten stat

Maliernes ambivalente holdning til militærkuppet i august viser at de internasjonale institusjonenes fokus på valggjennomføring ikke nødvendigvis er det beste middelet til å forankre demokratiet i det fransktalende Afrika.

Statskupp? Nådestøt? Genistrek? Malis presse blir ikke enig om hva de skal kalle hendelsene 18. august, da en gruppe offiserer avsatte president Ibrahim Boubacar Keita og statsminister Boubou Cissé. Ikke overraskende nekter opprørerne for at det var et statskupp og påstår at de bare «tok ansvar» overfor «kaoset, anarkiet og usikkerheten» som hersket i landet «på grunn av de som styrte». Motviljen hos ledende politikere og samfunnsaktører mot å kalle det et statskupp sier mye om blandingen av uro og lettelse mange maliere føler.

Den raske og nærmest knirkefrie militæroperasjonen har fått slutt, enn så lenge, på en periode med store politiske og sosiale spenninger. Det omstridte resultatet i parlamentsvalget i april hadde forhindret dannelsen av en ny regjering siden juni, mens massive demonstrasjoner i hovedstaden Bamako, organisert av opposisjonsgruppene 5. juni-bevegelsen og Rassemblement des Forces Patriotiques (M5-RFP), krevde at Keita, eller i det minste regjeringen hans, måtte gå av. Kuppmakerne hevder dessuten at de er del av et «folkeopprør». Kuppet ble også hyllet av salafistimamen Mahmoud Dicko, en frontfigur for protestene mot regjeringen. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Autokrater og vasaller

Neste sak

Den kloge narrer den teatralske

Mer Mali

Frankrike outsourcer krigen i Sahel

Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.

Mali går i oppløsning

Etter at den maliske hæren og en franskledet koalisjon av afrikanske hærer gjenerobret det nordlige Mali, trodde innbyggerne at de var kvitt jihadistene. Men jihadister og andre opprørere får nå stadig friere spillerom med en stat som svikter innbyggerne.

Frankrikes sviende nederlag

Frankrike håpet at deres vilje til å intervenere i Syria ville styrke deres diplomatiske status. I stedet står de tilbake ydmyket og uten støttespillere.

Kokainen i Mali

Med sin perfekte plassering mellom Latin-Amerika og Europa er Vest-Afrika blitt et viktig transittsted for kokain fra Colombia, Peru og Bolivia. Langs smuglerrutene kjøpes politiske ledere, og islamistgrupper tar sin andel av den lukrative handelen. Narkopengene har destabilisert hele regionen.

Krigen mot terror i Mali

Frankrikes krig i Mali har fått stor internasjonal støtte, men målene er svært uklare. Frankrike har muligheten til å lære av de mislykkede krigene i Irak og Afghanistan, men det forutsetter klare definisjoner av «terrorisme» og «stabilitet».

0 kr 0