10. juni kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron at landet avslutter militæroperasjonen Barkhane. Vil den kommende uttrekningen bety slutten for Frankrikes intervensjonsiver i sine tidligere kolonier?
Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.
Maliernes ambivalente holdning til militærkuppet i august viser at de internasjonale institusjonenes fokus på valggjennomføring ikke nødvendigvis er det beste middelet til å forankre demokratiet i det fransktalende Afrika.
Etter at den maliske hæren og en franskledet koalisjon av afrikanske hærer gjenerobret det nordlige Mali, trodde innbyggerne at de var kvitt jihadistene. Men jihadister og andre opprørere får nå stadig friere spillerom med en stat som svikter innbyggerne.
Frankrike håpet at deres vilje til å intervenere i Syria ville styrke deres diplomatiske status. I stedet står de tilbake ydmyket og uten støttespillere.
Med sin perfekte plassering mellom Latin-Amerika og Europa er Vest-Afrika blitt et viktig transittsted for kokain fra Colombia, Peru og Bolivia. Langs smuglerrutene kjøpes politiske ledere, og islamistgrupper tar sin andel av den lukrative handelen. Narkopengene har destabilisert hele regionen.
Frankrikes krig i Mali har fått stor internasjonal støtte, men målene er svært uklare. Frankrike har muligheten til å lære av de mislykkede krigene i Irak og Afghanistan, men det forutsetter klare definisjoner av «terrorisme» og «stabilitet».
Med ett reiser den høye, magre mannen i turkis kjortel seg og griper mikrofonen. Med dirrende røst, skjelvende fippskjegg og pekefingeren hevet mot taket der viftene strever med å holde varmen i sjakk, henvender han seg til forsamlingen på regionalspråket bambara: «Hvorfor ber de oss, fattige bønder, om å godta GMO de rike bøndene i
I ensom majestet ved Saharas ytterkant, nær Nigerfloden i Mali, ligger Timbuktu. Lenge var «den utilgjengelige byen» et sted europeerne kun hadde hørt om. På karavanenes tid var Timbuktu et handelssentrum, og i tillegg hovedsete for et intenst intellektuelt liv. I løpet av denne gullalderen ble flere tusen bøker skrevet for hånd her–i flere hundre år var de overgitt ørkenens støv. Nå har arbeidet med å lete frem disse manuskriptene begynt. Fra glemselens natt kommer slik et gripende og inntil nå ukjent aspekt ved Afrikas historie til syne.