Den kommende internasjonale orden

«Å lede den demokratiske verden» var slagordet for utenrikspolitikken Joe Biden gikk til valg på. For å utdype hva han la i det publiserte Demokratenes presidentkandidat i mars en kronikk i tidsskriftet Foreign Affairs med tittelen «Why America must lead again». Her konstaterer han at «det internasjonale systemet som USA så møysommelig har bygd, revner i sømmene.» Som motsetning til denne nedgangen setter han USAs triumfer – seieren i andre verdenskrig, «jernteppets» fall – som la grunnlaget for den liberale verdensorden i dens bipolare (1947–1991) og senere unipolare (1991–2008) utgave. Barack Obamas tidligere visepresident innrømmer at USAs mest alvorlige problemer i dag er innenrikspolitiske – alt fra det sviktende utdanningssystemet til de store ulikhetene i tilgang til helsetjenester og landets mislykkede straffepolitikk. Likevel insisterer han på at diplomatiet fortsatt er en av USAs fremste kilder til innflytelse, og at USAs forhold til resten av verden, som Trump-administrasjonen har rasert, igjen må bli en prioritering, «ikke bare med vår makt som eksempel, men også vårt eksempels makt».

Denne ideen om gjenreisning og eksemplarisk maktutøvelse gjennomsyrer den utenrikspolitiske delen av Demokratenes partiprogram. I programmet, som er skrevet og redigert av en rekke kommentatorer, eksperter og spesialister, slås det fast at verden ikke kan «organisere seg selv». Dermed finnes det ingen annen løsning enn å gjenreise en orden hvor Trump-administrasjonen bare utgjør en destruktiv parentes. Denne ordenen må altså gjenreises, ikke revurderes. USA har tegningene til det opprinnelige byggverket og fundamentene står fortsatt, følgelig må landet igjen påta seg rollene som eiendomsutvikler, entreprenør og styreleder. Hvis ikke, advarer Biden og hans rådgivere, vil «enten noen andre ta USAs plass, men ikke på en måte som fremmer våre interesser og verdier, eller så vil ingen, med kaos til følge». (…)