Mesterverk pågår

I David Finchers Mank har den alltid habile Gary Oldman fått en utakknemlig oppgave: å snøvle og sjangle som en revyskuespiller halvparten av tiden, om enn med et vidd og vokabular vi sjelden ser på slike scener. Det meste av Herman Mankievicz’ tid går ellers med til å utvikle spillegjeld, krangle med Hollywood-sjefer og -funksjonærer, og, i forbifarten, skrive manus til Orson Welles’ Citizen Kane (1942). Filmen var i flere tiår rangert som tidenes beste, inntil den ble detronisert av Alfred Hitchcocks Vertigo (1958) for noen år siden.

Tittelen indikerer et portrett av Mank, den smått legendariske manusforfatteren og hans tilværelse, noe filmen for så vidt er, om enn med hovedvekt på månedene før det legendariske verket ble innspilt.
(…)