Mesterverk pågår

David Finchers Mank viser oss manusforfatteren under arbeid med Citizen Kane, som skulle bli et av filmkunstens kanoniserte verk. Likevel blir skildringen mer av en sosiologisk ekspedisjon enn noen kikk inn i trollmannens skriveverksted.

I Mank tar Gary Oldman tittelrollen på strak arm, om nå det uttrykket overhodet kan brukes om Manks kroppsspråk. FOTO: SELMER MEDIA.

I David Finchers Mank har den alltid habile Gary Oldman fått en utakknemlig oppgave: å snøvle og sjangle som en revyskuespiller halvparten av tiden, om enn med et vidd og vokabular vi sjelden ser på slike scener. Det meste av Herman Mankievicz’ tid går ellers med til å utvikle spillegjeld, krangle med Hollywood-sjefer og -funksjonærer, og, i forbifarten, skrive manus til Orson Welles’ Citizen Kane (1942). Filmen var i flere tiår rangert som tidenes beste, inntil den ble detronisert av Alfred Hitchcocks Vertigo (1958) for noen år siden.

Tittelen indikerer et portrett av Mank, den smått legendariske manusforfatteren og hans tilværelse, noe filmen for så vidt er, om enn med hovedvekt på månedene før det legendariske verket ble innspilt.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Er det fuglekvidder eller hemmelig kode, der siver gennem luften?

Neste sak

Oppgjørets time i Kosovo

Mer Film

Didaktikk uten pekestokk

Éric Rohmers filmografi skriver seg tilbake til begynnelsen av sekstitallet, ofte med moral som erklært tematikk.

0 kr 0