Fra Sidi Bouzid, hvor opprøret i Tunisia startet da den 26 år gamle fruktselgeren Mohammed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest mot politiets og statens nedverdigende behandling. FOTO: RIADH DRIDI, AP PHOTO / NTB.

Tunisiernes lange ferd mot verdighet

Tunisiernes opprør mot Ben Ali i januar 2011 skapte en sjokkbølge i hele den arabiske verden og førte til massedemonstrasjoner mot diktaturer og autoritære regimer. I dag er det bare Tunisia som fortsatt er i en demokratisk overgang, og den har vært skuffende for folket.

Trange gater, skjeve fortau, hus som vokser oppover, et marked i hovedgata hvor alt salget er svart, og en politistasjon som har vært barrikadert siden maktbalansen endret seg mellom folket og ordensstyrkene for ti år siden. Nesten ti prosent av Tunis’ innbyggere bor i den fattige bydelen El Kabaria i den sørlige delen av «fattigdomsbeltet» rundt hovedstaden. 14. januar 2011 dro de unge innbyggerne her inn til sentrum og sluttet seg til folkemengden foran innenriksdepartementet, og bidro til å styrte Zine el-Abidine Ben Ali.

Drevet av tiår med forakt, politivold og vilkårlige arrestasjoner, offentlig korrupsjon og den prangende berikelsen til familieklanene rundt Ben Ali, reiste først innbyggerne i landsbyene seg, før folket i byene sluttet seg til opprøret, spesielt i bydelene i utkanten av Tunis. De krevde ikke bare sosial rettferdighet, men også karama, verdighet. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Da City of London jobbet for brexit

Neste sak

Perus permanente krise

Mer Tunisia

Ulikhet for arveloven

I fjor lanserte Tunisias nylig avdøde president et lovforslag om arv som vil gjøre Tunisia til et foregangsland for likestilling i den arabiske verden. Vil landets neste president ta videre lovforslaget mange mener bare var et politisk spill?

Gerontokratene

Syke og fraværende ledere i Algerie, Marokko og Tunisia fører til rykter og spekulasjoner om hvem som egentlig styrer.

Politisensur av tunisiske rappere

Folkeopprøret i januar 2011 endret kulturlivet i Tunisia, spesielt musikkscenen. Artistene gjør nå opprør mot en sensur de trodde tilhørte fortiden, økonomiske problemer og politiske tyverier.

Regionen revolusjonen glemte

Innlandet i Tunisia har lenge vært forsømt. Folk her har sett lite til godene av revolusjonen i 2011. Det skaper sinne og skuffelse i en tid med politisk usikkerhet og økende vold.

Valgene ingen vil ta

En ny grunnlov har skapt politisk ro i Tunisia. Når spørsmålene om kvinnenes status, religionens rolle og tankefriheten nå er avklart, burde økonomiske og sosiale spørsmål dominere den offentlige debatten. Men på dette området sliter alle partiene med å lage en troverdig politikk, særlig for de kostbare subsidiene.

0 kr 0