Tunisiernes lange ferd mot verdighet

Tunisiernes opprør mot Ben Ali i januar 2011 skapte en sjokkbølge i hele den arabiske verden og førte til massedemonstrasjoner mot diktaturer og autoritære regimer. I dag er det bare Tunisia som fortsatt er i en demokratisk overgang, og den har vært skuffende for folket.

januar 2021
Fra Sidi Bouzid, hvor opprøret i Tunisia startet da den 26 år gamle fruktselgeren Mohammed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest mot politiets og statens nedverdigende behandling. FOTO: RIADH DRIDI, AP PHOTO / NTB.

Trange gater, skjeve fortau, hus som vokser oppover, et marked i hovedgata hvor alt salget er svart, og en politistasjon som har vært barrikadert siden maktbalansen endret seg mellom folket og ordensstyrkene for ti år siden. Nesten ti prosent av Tunis’ innbyggere bor i den fattige bydelen El Kabaria i den sørlige delen av «fattigdomsbeltet» rundt hovedstaden. 14. januar 2011 dro de unge innbyggerne her inn til sentrum og sluttet seg til folkemengden foran innenriksdepartementet, og bidro til å styrte Zine el-Abidine Ben Ali.

Drevet av tiår med forakt, politivold og vilkårlige arrestasjoner, offentlig korrupsjon og den prangende berikelsen til familieklanene rundt Ben Ali, reiste først innbyggerne i landsbyene seg, før folket i byene sluttet seg til opprøret, spesielt i bydelene i utkanten av Tunis. De krevde ikke bare sosial rettferdighet, men også karama, verdighet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal