I fjor lanserte Tunisias nylig avdøde president et lovforslag om arv som vil gjøre Tunisia til et foregangsland for likestilling i den arabiske verden. Vil landets neste president ta videre lovforslaget mange mener bare var et politisk spill?
Syke og fraværende ledere i Algerie, Marokko og Tunisia fører til rykter og spekulasjoner om hvem som egentlig styrer.
Folkeopprøret i januar 2011 endret kulturlivet i Tunisia, spesielt musikkscenen. Artistene gjør nå opprør mot en sensur de trodde tilhørte fortiden, økonomiske problemer og politiske tyverier.
Innlandet i Tunisia har lenge vært forsømt. Folk her har sett lite til godene av revolusjonen i 2011. Det skaper sinne og skuffelse i en tid med politisk usikkerhet og økende vold.
En ny grunnlov har skapt politisk ro i Tunisia. Når spørsmålene om kvinnenes status, religionens rolle og tankefriheten nå er avklart, burde økonomiske og sosiale spørsmål dominere den offentlige debatten. Men på dette området sliter alle partiene med å lage en troverdig politikk, særlig for de kostbare subsidiene.
Blodig undertrykkelse i Egypt og Syria, utbredt overvåking i USA, maltraktert asylrett i Europa, fengsling av opposisjonelle i Kina. Urovekkende mange land bryter med letthet rettsprinsippene de har anerkjent i flere internasjonale traktater. Tiden er inne for en overnasjonal grunnlovsdomstol, mener Tunisias president Moncef Marzouki.
Vestens entusiasme for «Facebook-revolusjonen» i Tunisia ignorerte nettaktivistenes virkelighet.
Seks måneder etter at Ben Ali ble styrtet, er Tunisia i full omstilling. I påvente av valg til grunnlovsforsamling 23. oktober, holder sosiale pressgrupper trykket oppe mot overgangsregjeringen. Men det tidligere autoritære regimet lever videre i lokalmyndighetenes praksiser og i økonomien.
