Carey Mulligan på hevntokt i Promising Young Woman. Foto: UIP.

Usjarmerende diskresjon

Noen har filmet noe og sendt det videre. Overgrepet blir ikke spesifisert som en voldtekt. Likevel er det åpenbart rape revenge-motivet som driver Emerald Fennells debutfilm, der subsjangeren har fått en tidsmessig oppgradering av struktur og miljø.

Her har vi en rolle med litt mer å bite i for Carey Mulligan, som gjerne har vært avspist med oppgaven som molefonken søtnos, som i Steve McQueens Shame eller Nicolas Winding Refns Drive. I Promising Young Woman møter vi henne som Cassie, et tilsynelatende døddrukkent kadaver i en sofa på en bar nær stengetid. En ung mann ved disken konverterer det miserable tablået til en anledning, å finne lykken den kvelden. Cassie viser seg imidlertid å være litt av en overraskelse. Klinkende edru er hun, òg. Hva skal dette bety?

Overstadig berusede mennesker er ikke noe hyggelig syn, med mindre man er blant dem med en viss «predatory disposition», de som sirkler inn stup fulle kvinner på drosjeholdeplasser i de små timer, påfallende «snille menn», som natteravnene kaller dem, kreative beilere som håper det blir noe på dem i belønning for å tørke oppkast av hårlokkene til fulle jentunger. De fleste andre reagerer på forfylla kvinner med en blanding av medynk og varierende grad av forakt, og ifølge noe fersk forskning på radioen forleden, er kvinner faktisk vel så dømmende som menn. Her er åpenbart noen puritanske reminisenser i sving, sånt vi gjerne tillegger kulturer med anakronistisk fokus på kyskhet og ærbarhet og den slags. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Natta vi tapte

Neste sak

Senegals «fem sinte»

Mer Film

Den enlige mor og huset

Herself er en sympatisk beretning om en enlig mors kamp, funderet i en virkelig boligkrise i samtidens Dublin, hvor hen ved ti tusind mennesker kæmper med at finde en varig bolig.

Blikket rettet mod mennesket

Er man nysgerrig på mennesket i al sin mærkværdige mangfoldighed, er dokumentarfestivalen HUMAN i Oslo et godt sted at opholde sig.

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en bagatell, men ikke desto mindre en sympatisk sådan.

Avkortet ungdomstid

François Ozons Sommeren '85 og HBO-serien It's a Sin tar oss tilbake til åttitallet og tidens vilkår for homofil kjærlighet. It's a Sin har dessuten aids på dagsorden, og viser hva den nifse sykdommen gjorde med liv, helse og omgangsform.

0 kr 0