/

Kabelkappløp mellom Kina og USA

Den libertarianske drømmen om et internett regulert av private selskaper forvitrer. Nå har statene fått stadig mer kontroll over internettets fysiske arkitektur, som er blitt et sentralt maktmiddel i det 21. århundret, slik telegrafkablene var det på 1800-tallet.

Arbeidere sitter på en gigantisk spole med fiberoptisk kabel for å sikre at den ikke løsner om bord på skipet Durable i Newington, New Hampshire, 17. desember 2018. Med mer enn 6500 kilometer med kabel, lagt under vann, skulle Google koble USA til Chile, som huser selskapets største datasenter i Latin-Amerika. Foto: Chang W. Lee, The New York Times / NTB.

Wehrmacht kalte den Martha. I dag er den grå betongen skjult under et rustfarget overbygg. Den gamle tyske ubåtbasen i havna i Marseille har ligget forlatt i over 70 år. De allierte brukte den uferdige bunkeren som militærfengsel etter landgangen i Provence. Siden har den stått tom. Inntil nylig dro enkelte nysgjerrige dit for å se de gamle tegninger som sto igjen på veggene, sannsynligvis laget av tyske fanger. Det kan de ikke lenger, for siden i fjor har bunkeren huset MRS 3, et av de gigantiske datasentrene til selskapet Interxion.

«Jeg kan ikke slippe dere inn. Vi huser svært sensitive skyplattformer her og er underlagt milelange konfidensialitetsklausuler», sier selskapets direktør Fabrice Coquio. Anlegget er sivilt, men sikret nærmest som en militærbase. Her havner flere av de 14 fiberoptiske sjøkablene som kommer inn til Marseille. Data fra hele verden lagres i datasentrene for kunder som Google, Amazon, Facebook, en rekke franske selskaper og teleoperatører, samt den franske staten. «Det er ikke så lenge siden europeiske land åpenlyst begynte å vise interesse for de private aktørene i internettets infrastruktur», sier Coquio. I det skjulte har de gjort det siden 2000-tallet. Ettersom 99 prosent av den interkontinentale elektroniske kommunikasjonen går gjennom sjøkabler, har også etterretningstjenestene gjort det til en av sine foretrukne arenaer. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Pressefriheten under angrep i Nord-Afrika

Neste sak

Planetarisering av historien

Mer Geopolitikk

0 kr 0